Forvaltningsområdet for samisk språk

Forvaltningsområdet for samisk språk er områder der samisk og norsk er likestilte språk, slik at kommunale og statlige organ i kommunene er forpliktet til å legge til rette for bruk av samisk språk. De som bruker samisk språk i kontakt med et offentlig organ i forvaltningsområdet, har i mange tilfeller krav på å få svar på samisk.^[1] Kongen fastsetter hvilke norske kommuner som skal inngå i forvaltningsområdet for samisk språk.^[2] Den norske kirke skal innenfor forvaltningsområdet yte individuelle kirkelige tjenester på samisk.

Ved opprettelsen 1. januar 1992 bestod forvaltningsområdet for samisk språk av fem kommuner i Finnmark og én i Troms, alle nordsamiskspråklige. I perioden 2006–20 ble forvaltningsområdet utvidet med ytterligere to nordsamiskspråklige kommuner i Troms, en lulesamiskspråklig kommune i Nordland og fire sørsamiskspråklige kommuner i Nordland og Trøndelag. De fire nordligste fylkene, Finnmark, Troms, Nordland og Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet.

Flere kommuner har vurdert å søke om innlemmelse. I 2001 vedtok Gamvik kommune (Finnmark) å utrede muligheten for innlemmelse i forvaltningsområdet for å redde sjøsamisk kultur.^[3] I 2006 vurderte Storfjord kommune (Troms) å søke om innlemmelse.^[4] I 2011 søkte Tromsø (Troms) om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, men denne søknaden ble stoppet da Høyre vant kommunevalget i oktober dette året.^[5] Kvalsund kommune (fra 2020 del av Hammerfest, Finnmark) vurderte også å søke om innlemmelse i 2014.^[6] Skånland (Troms) søkte om innlemmelse i forvaltningsområdet i 2017, men Kommunal- og moderniseringsdepartementet avslo søknaden siden kommunen hadde vedtatt å slå seg sammen med Tjeldsund kommune.^[7] Skånland ble en del av Tjeldsund kommune fra 1. januar 2020, og den nye kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet fra 1. juli 2020. Narvik kommune (Nordland) nedstemte et forslag om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk i juni 2020.^[8]

En rekke kommuner har i 2022 pågående prosesser om mulig innlemmelse. Engerdal (Innlandet), Evenes (Nordland) og Målselv (Troms) kommuner har pågående saker om innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk.^[9][10][11] Bodø kommune (Nordland) vedtok 9. desember 2021 at kommunen skulle bli samisk språkforvaltningskommune.^[12] Ved innlemmelse blir Bodø første bykommune i forvaltningsområdet ettersom Tromsø trakk sin søknad i 2011. Saltdal kommune (Nordland) har også satt i gang et arbeid med å undersøke muligheten for å bli innlemmet i forvaltningsområdet. Saltdal ville blitt første kommune med pitesamisk språk som forvaltningsspråk, hvis ikke Bodø ved en eventuell innlemmelse forvaltet både lulesamisk og pitesamisk.^[13]

Tidligere sametingspresident Vibeke Larsen har foreslått å innlemme hele Norge i forvaltningsområdet for samisk språk, noe daværende kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen uttrykte skepsis mot.^[14]

Regjeringen behandler nå (2022) et forslag om å differensiere de ulike kommunene etter hvordan tilstanden er for samisk språk i kommunen. De tre kategoriene er; språkutviklingskommuner, språkvitaliseringskommuner og bykommuner med særlig ansvar for samiske språk. Denne mer fleksible ordningen skal kunne passe for flere kommuner. Den nye ordningen åpner også for at skolte-, pite- og umesamisk kan benyttes i forvaltningen.

Kommuner

Fra 1. juli 2020 inngår tretten kommuner i forvaltningsområdet for samisk språk; i tillegg er de respektive fylkeskommunene omfattet av forvaltningsområdet:^{[15][16][17][18]}

Finnmark – Finnmárku – Finmarkku:

• Unjárga – Nesseby
• Deatnu – Tana
• Porsanger – Porsáŋgu – Porsanki
• Kárášjohka – Karasjok
• Guovdageaidnu – Kautokeino

Troms – Romsa – Tromssa:

• Gáivuotna – Kåfjord – Kaivuono
• Loabák – Lavangen (siden 1.10.2009)
• Dielddanuorri – Tjeldsund (siden 1.7.2020)

Nordland – Nordlánnda:

• Hábmer – Hamarøy (siden 1.1.2020; tidligere Divtasvuodna – Tysfjord fra 1.1.2006)^[a]
• Aarborte – Hattfjelldal (siden 1.7.2017)

Trøndelag – Trööndelage:

• Raarvihke – Røyrvik (siden 1.1.2013)
• Snåase – Snåsa (siden 1.1.2008)
• Rosse – Røros (siden 1.7.2018)

I Trøndelag og Hattfjelldal er det samiske språket sørsamisk, i Hamarøy (og tidligere Tysfjord) er det lulesamisk, og i kommunene i Troms og Finnmark er det nordsamisk.

Noter

1. Fra 1. januar 2006 til 31. desember 2019 var tidligere Tysfjord kommune en del av forvaltningsområdet. Den 1. januar 2020 ble Tysfjord delt i to hvor Narvik kommune fikk den ene delen og Hamarøy kommune fikk den andre. Hamarøy overtok også Tysfjords medlemskap av forvaltningsområdet for samisk språk.