Kåfjord
kommune i Troms fylke i Norge From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
«Kåfjord» har flere betydninger.
Kåfjord (nordsamisk: Gáivuotna; kvensk: Kaivuono)[5][6] er en kommune i Troms, rundt Kåfjorden, den østlige armen av Lyngenfjorden. Den grenser i nord og øst mot Nordreisa, i sør mot Storfjord, og i vest mot Lyngen. Kåfjord har i sørøst grense mot Finland. Kommunen hører til regionen Nord-Troms.
Store deler av befolkningen består av samer og kvener. Kommunen ble 1. januar 1992 innlemmet i forvaltningsområdet for samisk språk. I perioden både før og etter at kommunen ble innlemmet i forvaltningsområdet, var det mange som gav uttrykk for sine meninger. Noen skrev innlegg i lokalavisen, noen skjelte ut Gáivuona Sámenuorat for å være sameaktivister.[7] Det forkom våpenbruk blant noen som mente at de hadde mistet sin norske identitet. Kommuneskilt ble beskutt og overmalt,[8] men lensmannen klarte ikke å finne gjerningspersonen.
I 2016 fikk Kåfjord kommune godkjent søknad om kvensk kommunenavn etter behandling i statsråd 15. april. Dermed bærer kommunen offisielt et trespråklig kommunenavn.[9]
Urfolksfestivalen Riddu Riđđu, som ble startet i 1991, arrangeres hvert år i Kåfjord. Fra 2010 har også Paaskiviikko (kvenske kulturdager i Nord-Troms), som ble startet i 2007, hatt årlige arrangementer i Kåfjord ettersom festivalen har en desentralisert struktur med arrangementer i alle de seks kommunene i Nord-Troms.
De tre største tettstedene er bygdene Manndalen, Birtavarre og kommunesenteret Olderdalen. Primærnæringene er viktige i kommunen.
Kåfjord er den mest fjellrike kommunen i Troms. Over 75 % av kommunearealet ligger mer enn 600 meter over havet, og høyeste topp er Isfjellet/Iisavarri 1375 moh. Ca. 120 km² er dekket av skog, 30 km² er ferskvann og ca. 12 km² er jordbruksareal. Kystlinjen er 8 mil lang.[trenger referanse]
Ved tyskernes tilbaketog under andre verdenskrig ble kommunen brent og befolkningen evakuert. Kåfjord var den sørligste kommunen som ble brent.[10]
Kåfjord kommune ble i 1987 en del av Tornedalsrådet.
Remove ads
Politikk
Se også utfyllende artikkel: Kommunestyrevalg i Kåfjord.
Kommunestyrevalget 2023
Remove ads
Delområder
Kåfjord kommune er delt inn i følgende tre statistiske delområder (innbyggertall 2012):
- Manndalen (787)
- Kåfjorddalen (757)
- Olderdalen (663)
Historie
I Birtavarre ble det drevet koppergruver fra 1898 til 1919.[13] Kåfjord ble egen kommune i 1930 etter å ha blitt utskilt fra Lyngen kommune.[14]
Høsten 1944 ble bygdene, først i ytre Kåfjord og noen uker senere dalene, evakuert. En del av befolkningen rømte til fjells, men ble evakuert i desember 1944. Bare en liten del av bebyggelsen ble brent, mens resterende bebyggelse ble revet eller ramponert av tyske styrker.[15]
For å sikre seg mot et sovjetisk angrep gjennom den finske kilen og ned Skibotndalen ble det anlagt en tysk forsvarslinje, Lyngenlinjen gjennom kommunene Kåfjord og Storfjord.
Kirkebygg
Det første kirkebygget i Kåfjord var Finnekapellet, som ble bygget i 1722 i Soleng, litt sør for Olderdalen. Kapellet sto i 70 år før det ble tatt ned. I dag har Den norske kirke følgende kirkebygg i kommunen: Kåfjord kirke, Birtavarre bedehus, Manndalen bedehus, og Djupvik kirkestue.[16][17]
Utdanning og skole
Olderdalen skole
Sentralt i Olderdalen ligger Olderdalen barne- og ungdomsskole, like i nærheten av kultursenteret, biblioteket, rådhuset og idrettshallen. Skolen ligger er plassert i naturomgivelser der elevene både har tilgang til skog, fjell og sjø. Det er en flerkulturell skole der også samisk språk tilbys. Elevene kommer fra blant annet Olderdalen, Birtavarre og Djupvik.[trenger referanse]
Manndalen skole / Olmmáivákki skuvla / Olmanvankan koulu
Sentralt i Manndalen er Manndalen skole lokalisert med elever fra 1.-10. trinn. Skolen har elever med norsk og samisk som førstespråk, og har i en årrekke vært den eneste skolen i Troms fylke som har hatt kvenske elever.[18] Skolen tilbyr dessuten språkvalget tegnspråk. Skolen har blant annet tilgang til ballbinge, sykkelløype og skitrekk, og ligger i umiddelbar nærhet til blant annet Senter for nordlige folk med skolebibliotekfilial.[19] Årlig drar skolen på leirskole der alle klassetrinn tar del i temaene skog, hav og fjell.
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads