Freeman Dyson

Freeman John Dyson (født 15. desember 1923 i Crowthorne i Berkshire i England, død 28. februar 2020 i Princeton i New Jersey i USA) var en britiskfødt amerikansk teoretisk fysiker og matematiker kjent for arbeid innenfor kvantefeltteori, faste materialers fysikk og kjernefysisk teknologi. Dyson er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet.

Freeman Dyson
Født		Freeman John Dyson 15. des. 1923[1][2][3][4] Crowthorne[5]
Død		28. feb. 2020[6][7] (96 år) Princeton[8][9]
Beskjeftigelse		Matematiker, teoretisk fysiker, kjernefysiker, professor, statistiker, fysiker
Akademisk grad		Doktorgrad[10]
Utdannet ved		University of Cambridge (–1946)[9] Winchester College (1928–1932)[9] Trinity College (1941–1945)[9] Twyford School (1932–1936)[9] Winchester College (1936–1941)[9]
Ektefelle		Verena Huber-Dyson (1950–1958; avslutningsårsak: skilsmisse)[9]
Far		George Dyson[9]
Mor		Mildred Atkey[11]
Barn		Esther Dyson George Dyson
Nasjonalitet		Storbritannia USA (1957–)
Medlem av		9 oppføringer Royal Society (1952–; Fellow of the Royal Society) Det franske vitenskapsakademiet (1989–; utanlandsk medlem) Accademia Nazionale dei Lincei National Academy of Sciences (1964–; Member of the National Academy of Sciences of the United States) Bayerische Akademie der Wissenschaften American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi (2011–; utanlandsk medlem) American Philosophical Society[12] American Physical Society[12]
Utmerkelser		23 oppføringer Templetonprisen (2000)[9] Henri Poincaré Prize (2012) Oersted-medaljen (1991)[13] Enrico Fermi-prisen (1993)[9] Lorentzmedaljen (1966)[9] Harveyprisen (1977; statsborgerskap: USA)[14] Hughesmedaljen (1968)[9] Max Planck-medaljen (1969)[9] Wolfprisen i fysikk (1981)[15] Josiah Willard Gibbs Lectureship (1972)[9] Matteucci-medaljen (1989) J. Robert Oppenheimer Memorial Prize (1970) Dannie Heinemanprisen for matematisk fysikk (1965)[16] Pomeranchuk Prize (2003) Æresdoktor ved Yeshiva University Æresdoktor ved Princeton University Æresdoktor ved University of Glasgow Fellow of the Royal Society (1952)[17] Joseph A. Burton Forum Award (1998)[18] Harkness Fellowship (1947) Great Immigrants Award (2007)[19] Andrew Gemant Award (1988)[20] National Book Critics Circle Award in Nonfiction (1984)[21]
Arbeidssted		University of Birmingham (1949–1951)[22] Institute for Advanced Study (1953–2020)[22] Cornell University (1951–1953)[9][22] Imperial College London (1945–1946)[9]
Fagfelt		Matematisk fysikk, faststoffysikk,[23] matematikk[23]
Kjent for		13 oppføringer Dyson-sfære Disturbing the Universe[24] Infinite in All Directions[24] Dyson conjecture Dyson tree Dyson's eternal intelligence Dyson's transform Dyson series Dyson equation Crank conjecture Schwinger–Dyson equation The Sun, the Genome and the Internet The Scientist as Rebel
Freeman Dyson på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Freeman Dyson var sønn av Mildred Lucy (Atkey) og av den engelske komponisten George Dyson, som senere ble adlet. Han studerte matematikk i Cambridge blant annet for Godfrey Harold Hardy, der han tok bakkalaureat i 1945. Under andre verdenskrig var han analytiker for den britiske Bomber Command.

Forsker

Etter krigen tok han etterhvert doktorgrad ved Cornell University i USA, og ble research fellow ved University of Birmingham i England.

Dyson arbeidet særlig med kvantefeltteori, faststofffysikk og atomvitenskap. Han er kjent blant annet for å ha tenkt ut de teoretiske begrepene Dysonsfæren og Dysontreet. Han undersøkte også spørsmålet om gravitoner prinsipielltset kan la seg observere.^[25]

Dyson var en aktiv kristen, motstander av nasjonalisme og tilhenger av kjernefysisk nedrustning og internasjonalt samarbeid. Dyson var også medlem av board of sponsors for Bulletin of the Atomic Scientists. En del av hans tenkning har fått ut over det fysiske fagfelt og inn i filosofien.

Han uttalte seg om global oppvarming, som han mente skyldes menneskelig aktivitet, forbrenning av fossile brennstoffer, men ga uttrykk for at datamodellene som blir brukt for å simulere klimaskiftet ikke er tilstrekkelig gode.^[26][27]

Freeman Dyson er far til journalisten Esther Dyson og vitenskapsteoretikeren George Dyson. Begge er fra hans ekteskap (1950 til skilsmisse 1958) med matematikeren Verena Huber-Dyson (1923–2016).

Utmerkelser (utvalg)

• 1981 – Wolfprisen i fysikk
• 1968 – Hughesmedaljen
• 1966 – Lorentzmedaljen