Frida Leider

Frida Leider (18. april 1888 - 4. juni 1975) var en tysk sopran. Leider var en dramatisk sopran. Hennes mest kjente roller var Wagners Isolde og Brünnhilde, Beethovens Fidelio, Mozarts Donna Anna og Verdis Aida og Leonora. Hun gjorde til sammen over 80 innspillinger, hovedsakelig for Polydor og HMV.

Frida Leider
Født		18. apr. 1888[1][2][3][4] Berlin[5]
Død		4. juni 1975[1][2][3][4] (87 år) Berlin[6]
Beskjeftigelse		Operasanger, universitetslærer
Nasjonalitet		Tyskland
Gravlagt		Friedhof Heerstraße[7]
Utmerkelser		Fortjenstkors av 1. klasse av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden Ingenio et arti
Musikalsk karriere
Instrument		Vokal
Stemmetype		Sopran
IMDb		IMDb
Frida Leider på Commons

Biografi

Leider ble født i Berlin, hvor hun studerte sang mens hun arbeidet i en bank. Hennes første engasjement førte henne til operahus i Halle, Königsberg og Rostock. Etter et engasjement med Staatsoper Hamburg i 1923, ble hun ansatt av Staatsoper Berlin som den ledende dramatiske sopranen. Etter at hun forlot scenen i 1946, ble hun der som regissør og leder for et studio for kommende sangere i statsoperaen i Berlin.

Leider hadde regelmessige gjesteopptredener i over 15 år ved Royal Opera House, Covent Garden i London, ved Metropolitan Opera i New York, ved La Scala i Milano og ved Wiener Staatsoper og Bayerische Staatsoper i München. Hun opptrådte også under Bayreuth festivalen på 1930-tallet. På 1920-tallet vekslet hun Wagner-roller med Florence Austral i Covent Garden, og de to spilte inn store deler av Nibelungenringen for HMV.^[8]

Leider giftet seg med den ledende konsertmesteren i Staatsoper Berlin, Rudolf Deman. Paret hadde ingen barn. Hun døde i hjembyen Berlin.^[9]

I dag administreres sangerens eiendom av Frida-Leider-Gesellschaft, som ligger i Berlin.^[10]

Leiders selvbiografi, Das war mein Teil – Erinnerungen einer Opernsängerin, ble oversatt til engelsk av Charles Osborne som Playing My Part, og utgitt i London av Calder og Boyars i 1966.

Betydning

Frida Leider hadde et veldig stort og variert repertoar. Hun sang ikke bare Wagner-roller, men fremførte også verk av Verdi og Mozart, "for ikke å belaste stemmen hennes for ensidig."^[11] Hun utviklet sin helt egen Wagner-stil, "de stilistiske elementene i bel canto inkludert. Med dette oppnådde hun en smidighet i tone og klangfarge, som etablerte hennes verdensberømmelse som Wagner-sanger og som den dag i dag regnes som eksemplarisk og uten sidestykke."^[11]

Litteratur

• Kirsten Liese: Wagnerian Heroines: a century of great Isoldes and Brünnhildes, English translation: Charles Scribner, Edition Karo, Berlin, 2013. OCLC 844683799
• Eva Rieger: Frida Leider – Sängerin im Zwiespalt ihrer Zeit. Unter Mitarbeit von Peter Sommeregger. Vorwort Stephan Mösch. Olms, Hildesheim 2016, ISBN 978-3-487-08579-1