Fridtjof Frank Gundersen

norsk professor og politiker From Wikipedia, the free encyclopedia

Fridtjof Frank Gundersen
Remove ads

Fridtjof Frank Gundersen (1934–2011) var en norsk jurist, professor ved Norges handelshøyskole og stortingsrepresentant for FrP.[3] Han satt på Stortinget for partiet i 16 år (fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001).[4]

Kjappe fakta Født, Død ...
Remove ads

Bakgrunn

Han var født på Tynset, hvor faren Ragnar Gundersen drev advokatforretning. Senior var første vara til Stortinget for Hedmark Høyre i perioden 1937–45.[5]

Gundersen gjennomførte Forsvarets russiskkurs og ble cand. jur. fra Universitetet i Oslo (1961). Deretter gikk han på Utenriksdepartementets aspirantkurs. Fra sommeren 1965 var han tilknyttet Det juridiske fakultet ved UiO som universitetslektor. I 1973 ble han tildelt graden dr. juris med avhandlingen Statlige handelsmonopoler og EF. Ved Norges handelshøyskole i Bergen underviste han i norsk og internasjonal markedsrett. Der tiltrådte han også 1. januar 1975 stillingen som professor i rettsvitenskap og forble fra da av tilknyttet NHH, fra 1. januar 2002 som professor II.

Gundersens viktigste forskningsarbeider var innenfor EU-rett.

Remove ads

Politisk karriere

Fram til midten av 70-tallet var Gundersen aktivt medlem i Høyre. Han var blant annet formann i Høyres «Tenkegruppe 99» fra 1966 til 1971 og medlem av Høyres politiske råd fram til 1975.[6]

Gundersen satt på Stortinget i fire perioder fra 1981 til 1985 og igjen fra 1989 til 2001. Han ble valgt inn på Fremskrittspartiets program som «uavhengig» og partiløs kandidat i 1981, han meldte seg inn i partiet i 1990, og ut igjen det siste halvåret på Tinget i 2001.[7] I den første perioden var han en av fire FrP-representanter. I 1985 kom han med boka «Fri og frank på Tinget», som handlet om hvordan han opplevde å bli valgt inn i nasjonalforsamlingen.

Vinteren 2001 ble han vraket som Fremskrittspartiets førstekandidat i Akershus[8] og havnet i konflikt med Carl I. Hagen. Like etter meldte han seg ut av partiet med begrunnelsen at han ikke lenger følte seg vel i stortingsgruppa.[9] Bakgrunnen skal ha vært striden som oppstod i partiet høsten 2000, der partileder Hagen hadde beskyldt Gundersen og flere andre for illojalitet.

Gundersen markerte seg med hyppige innspill i norsk samfunnsdebatt både som politiker og som jussprofessor. Han var sterkt engasjert både i forsvarspolitikk og eldrepolitikk.[10]

Remove ads

Agent for etterretningstjenesten

I desember 2006 innrømmet Gundersen at han hadde rapportert til den militære etterretningen etter å ha deltatt på kommunistkongresser i Sovjetunionen1950- og 1960-tallet. Dette kom frem etter press fra Dag Seierstad (SV) som over lengre tid hadde anklaget Gundersen for dette forholdet.[11] Til Klassekampen uttalte Gundersen: «Jeg var bedt av et lovlig organ om på vegne av NATO-staten Norge å rapportere om det jeg så. Jeg mente faktisk at det var min plikt.»[12]

Bibliografi

Remove ads

Referanser

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads