Friedrich Ebert junior

Friedrich Ebert (født 12. september 1894 i Bremen; død 4. desember 1979 i Øst-Berlin)^[7], også kalt Fritz Ebert, var en sosialdemokratisk politiker i SPD under Weimarrepublikken, og etter avslutningen av den andre verdenskrigen, Overborgermester for SED i Øst-Berlin.

Friedrich Ebert junior
Født		12. sep. 1894[1][2][3][4] Bremen[5]
Død		4. des. 1979[1][2][3][4] (85 år) Øst-Berlin[6]
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Medlem av riksdagen under Weimarrepublikken ordfører medlem av DDRs Volkskammer Formann for Statsrådet i DDR (fungerende, 1973–1973)
Far		Friedrich Ebert
Mor		Louise Ebert
Søsken		Karl Ebert
Barn		Georg Ebert
Parti		Sozialdemokratische Partei Deutschlands Sozialistische Einheitspartei Deutschlands
Nasjonalitet		Det tyske keiserrike Weimarrepublikken Nazi-Tyskland Øst-Tyskland
Gravlagt		Zentralfriedhof Friedrichsfelde Gedenkstätte der Sozialisten, Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Medlem av		Zentralkomitee der Sozialistischen Einheitspartei Deutschland
Utmerkelser		8 oppføringer Æresborger av Berlin Karl Marx-ordenen Banner der Arbeit Stern der Völkerfreundschaft Held der Arbeit Fedrelandets fortjenstorden i gull Leninordenen Ordenen folkenes vennskap
Friedrich Ebert junior på Commons

fra høyre: Ernst Heilmann, Friedrich Ebert, Alfred Braun, Heinrich Giesecke, Hans Flesch og Kurt Magnus som fanger i KZ Oranienburg, august 1933

Liv

Friedrich Ebert junior var sønn av den sosialdemokratiske politiker og Reichspräsident Friedrich Ebert. Friedrich junior utdannet seg som boktrykker og var fra 1910 medlem av Sozialistische Arbeiterjugend og fra 1913 av SPD. Fra 1915 til 1918 var han soldat i den første verdenskrigen.^[8]

Weimarrepublikken

Under Weimarrepublikken var Ebert redaktør av ulike sosialdemokratiske tidsskrifter, bl.a. Vorwärts. Han var i begynnelsen av 1930-årene medlem av Det prøyssiske statsråd og fra 1928 til 1933 av Riksdagen.

Under nasjonalsosialismen

Etter den nasjonalsosialistiske maktovertakelsen satt Friedrich Ebert junior i forskjellige konsentrasjonsleire, bl.a. i KZ Oranienburg og KZ Börgermoor.

Etter den andre verdenskrigen

Da den sovjetiske okkupasjonsmakten slo sammen SPD og SED, ble Friedrich Ebert junior i 1946 en av delstatslederne i SED, medlem av partiets representantskap (tysk: Vorstand), senere sentralkomiteen og fra 1949 politbyrået i SEDs sentralkomite. Fra 1946 til 1967 var han overborgermester i Øst-Berlin. Ebert var medlem av Statsrådet fra 1960 til sin død i 1979. Han var dets nestformann fra 1971 til 1979 og fungerende formann 1. august – 3. oktober 1973.^[9]

Æresbevisninger og strykninger

I DDR-perioden ble han tildelt Karl Marx-ordenen, Vaterländischer Verdienstorden og Großer Stern der Völkerfreundschaft.

Øst-Berlins magistrat utnevnte ham 5. juli 1967 til æresborger av Berlin. Etter Die Wende ble han i 1992 strøket av listen over Berlins æresborgere.

Eberts urne er satt ned på Zentralfriedhof Friedrichsfelde i Lichtenberg i Berlin.