GNU Hurd

From Wikipedia, the free encyclopedia

GNU Hurd
Remove ads

GNU Hurd, også kalt the Hurd, er en fri og åpen operativsystemkjerne for datamaskiner, utgitt under GNU General Public License. Det har vært under utvikling siden 1990 av GNU-prosjektet til Free Software Foundation. Det består av et sett med tjenere (eller daemoner i Unix-terminologi) som virker over en mikrokjerne. Sammen utgjør de kjernen i GNU. Hurds mål er å overgå Unix kjerner i funksjonalitet, sikkerhet og stabilitet, samtidig som den skal fortsette å være kompatibel med dem.

Kjappe fakta Utvikler(e), Nyeste versjon ...

HURD er et korekursivt akronym som står for «HIRD of Unix-Replacing Daemons», hvor «HIRD» står for «HURD of Interfaces Representing Depth». Det spiller også på ordene «herd» (engelsk for «flokk») med gnuer, med tanke på hvordan kjernen virker.[4]

Remove ads

Utviklingshistorie

Operativsystemet GNU ble påbegynt i 1984 og utviklet seg raskt. I begynnelsen av 1990-årene, var den eneste store komponenten som manglet kjernen.[5]

Utviklingen av Hurd begynte i 1990.

Arkitektur

Hurd er, i motsetning til majoriteten av Unix-like kjerner, bygget på en mikrokjerne som er ansvarlig for å tilby de mest elementære tjenestene, som å koordinere tilgang til maskinvaren. I teorien ville mikrokjernedesignet tillate at alle enhetsdrivere ble bygget som tjenere som virker i brukernivå, men i dag er de fleste driverne av denne typen fortsatt beholdt inne i GNU Mach, mikrokjernen som benyttes i dag. Det er fordi initielt ville brukernivå-drivere ha lidd av ytelsesproblemer.[6]

Valg av mikrokjerne

Foreløpig bruker Hurd GNU Mach som mikrokjerne, men det gjøres en innsats for å portere Hurd til en mer moderne mikrokjerne. Det har foreløpig ikke blitt tatt noe valg, men mesteparten av Hurd utviklernes tid har gått med til å vurdere Coyotos,[7] særlig siden 2006.

Unix-utvidelser

Et antall tradisjonelle Unix-konsepter blir erstattet eller utvidet i Hurd.

Under Unix, har hvert program som kjører en tildelt brukerid, som vanligvis svarer til brukeren som startet prosessen. Denne identifikasjonen dikterer handlingene som programmet tillates å gjøre. Ingen utenforstående prosess kan ender bruker-id-en til et kjørende program. En Hurd prosess kjører i motsetning under et sett med bruker-id-er, som kan inneholde flere id-er, en eller ingen. En tilstrekkelig privilegert prosess kan legge til og fjerne id-er til andre prosesser. For eksempel er det en passordtjener som kan gi ut id-er i bytte mot et korrekt innloggingspassord.

Når det gjelder filsystemet, kan et passende program skrives som en oversetter for en enkelt fil eller et helt katalog-hierarki. Hver eneste tilgang til den oversatte filen, eller tilene under et hierarki, er faktisk håndtert av programmet. For eksempel kan en filoversetter delegere lese og skrive operasjoner til en annen fil, ikke ulikt en symbolsk lenke i Unix. Effekten av Unix motering blir oppnådd ved å sette opp en filsystemoversetter (ved å bruke «settrans» kommandoen). Oversettere kan også brukes for å tilby tjenester til brukeren. For eksempel tillater ftpfs-oversetteren at en bruker innkapsler en ekstern FTP side i en katalog. Så kan vanlige verktøy som ls, cp og rm benyttes for å manipulere filer på det eksterne systemet. En oversetter som UnionFS tillater en bruker å forene flere kataloger i én, slik at å vise innholdet i den forente katalogen viser innholdet i alle katalogene.

Hurd krever en boot loader som har mulighet for multiboot, slik som GRUB.

Arkitekturen til tjenere

Ifølge Debian dokumentasjonen er det 24 tjenere (18 kjerne-tjenere og 6 filsystem-tjenere) oppkalt som følger:[8]

Remove ads

Versjonshistorikk

Mer informasjon Versjon, Lansert ...

GNU/Hurd-baserte distribusjoner

Se også

Referanser

Litteratur

Eksterne lenker

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads