Gassferje
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Gassferje er et ferjefartøy som drives med gasskraft.

I Norge er et voksende antall bilferjer i pendeltrafikk utstyrt med gassmotorer. På grunn av at Samferdselsdepartementet har stilt krav til miljøvennlige drivemetoder i fordeling av konsesjonsrett på riksvegferjer, har gassdrift blitt attraktivt for ferjerederier som Fjord1. Den første gassdrevne bilferjen i Norge var MF «Glutra». Den var også verdens første bilferje med gassdrift, og var bygd og sjøsatt i 2000 av Tangen verft i Kragerø og Langsten Slip & Båtbyggeri i Tomrefjorden.
Remove ads
Flytende naturgass
Flytende naturgass (også kalt LNG) har blitt det mest foretrukne drivstoffvalget.
I Norge
Siden sjøsettingen av «Glutra» har moderne gassferjer overtatt mer og mer av bilferjevirksomheten i Norge. Etter hvert som man festet mer lit til at gassdrevne ferjer var tilstrekkelig driftssikre, ble det bygget større gassferjer med større kapasitet. Eksempelvis ble MF «Bergensfjord» levert i 2006 til rederiet Fjord1 fra verftet Aker Tulcea i Romania; «Bergensfjord» var 130 meter lang med kapasitet til å frakte 198 personbiler og 536 passasjerer.[1] I 2011 ble en enda større gassferje sjøsatt; B/F «Boknafjord» var 129,9 meter lang og 19,2 meter bred, og rommet hele 242 personbiler og 600 passasjerer.[2]
I desember 2014 hadde Norge tatt ledelsen på verdensbasis for gassdrevne sjøfartøyer med over 50 gassdrevne fartøyer, og man hadde skaffet seg erfaring i småskalahåndtering av LNG i ferjevirksomhet.[3]
Utenfor Norge
Andre rederier fattet interesse for LNG som drivstoff for sine skip, deriblant det ålandske ferjeselskapet Viking Line som besørget cruisefergelinjen mellom Stockholm i Sverige og Åbo og Helsinki i Finland. Det ble besluttet å bygge en ny cruiseferge med maskineri ment for gassdrift i 2010, og den nye fergen ble sjøsatt den 10. august 2012 under navnet M/S «Viking Grace». Med dette store fartøyet på 57 000 tonn i bruttotonnasje og en kapasitet på 556 biler og 2 800 passasjerer i et 218 meter langt skrog, hadde gassdriften beveget seg inn i markedet for drivmaskineri ment for store skiper. LNG vant også terreng innenfor markedet for småferjer og mindre pendelferjer, som i 2009 da rederiet Norled (som den gang het Tide Sjø) satt inn gassdrevne lokalferjer mellom Oslo og Nesodden.
Remove ads
Hydrogen
På Orknøyene ble ferjen MV «Shapinsay» ombygget med hydrogen hjelpemotor i juni 2021.[4]
Norske «MF Hydra» ble i mars 2023 satt inn i ferjesambandet Hjelmeland–Nesvik–Skipavik i Ryfylke med hydrogendrift. Ferjen var bygget i 2021 og gikk en stund som batterihybridferje før hydrogeninstallasjonen ble montert.[5][6][7][8][9]
Senere har hydrogen blitt benyttet på flere typer fartøyer som konteinerbåten «Zulu06» og den skyvende bukserbåten «Elektra» som går på elvene i Europa.[10][11]
Hydrogen er av mange regnet som etterfølgeren til LNG og batteridrift.[12]
Remove ads
Galleri
- MF «Glutra» på Seivika, Kristiansund i 2002
- MF «Romsdalsfjord» på fergesambandet Molde-Vestnes.
- Fjord Lines nye cruiseferje «Stavangerfjord» på prøvetur i Trondheimsfjorden, 2013.
- M/S «Viking Grace» utenfor Kobba Klintar, juli 2013
- MS «Dronningen» var opprinnelig bygget for drift med gass. I 2019 ble den bygget om til elektrisk drift.
- MF «Hydra»
Se også
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads