Geocaching

Geocaching (geo: jord, cache: gjemmested) er en global fritidsaktivitet der deltakerne bruker en geocaching-applikasjon eller GPS mottaker for å finne skjulte beholdere, såkalte geocacher.^[1][2]

Org.form		Sport/fritidsaktivitet
Etablert		3. mai 2000
Nettsted		geocaching.com

Geocaching kan sammenlignes med orientering, men her brukes GPS i stedet for kart og kompass. Målet er å finne poster kalt geocacher eller cacher, som finnes over store deler av verden.^[1][2]

Geocaching er gratis å bruke, men en betalt premiumversjon gir tilgang til flere geocacher og ekstra funksjoner.^[3] Geocaching startet i 2000. Per juni 2017 fantes det over 3 000 000 aktive geocacher verden over.^[4][1][2] Den internasjonale geocaching-dagen markeres årlig den tredje lørdagen i august, første gang i 2011.^[5]

Historie og opprinnelse

Geocaching oppstod etter at Selective Availability i det amerikanske GPS systemet ble deaktivert 2. mai 2000, noe som forbedret den sivile nøyaktigheten fra rundt 100 til under 10 meter. Dette gjorde det mulig å navigere presist med håndholdte mottakere.

Den første geocachen ble lagt ut 3. mai 2000 av Dave Ulmer i Portland, Oregon, som en del av «The Great American GPS Stash Hunt».^[6] Mike Teague loggførte det første funnet og etablerte en nettside for aktiviteteten og Jerimy Irish videreutviklet konseptet. Geocache nummer 2 000 000 ble publisert 28. februar 2013 i Australia (GC46N4E).

Forgjengeren til geocaching er letterboxing fra 1800-tallet, som baserer seg på ledetråder fremfor GPS. En annen tidlig lokasjonsbasert aktivitet er Degree Confluence Project (startet 1996), hvor målet er å besøke konfluenspunkter (punkter hvor en heltallig breddegrad krysser en heltallig lengdegrad).

Geocaching i Norge

I Norge ble de første geocacherne registrert i 2001 (15 stk), mens 10 år senere, i 2011, ble det registrert 14 601 nye geocachere, med en total på over 50 000 geocachere i perioden 2001 til juli 2012.

Den første cachen ble lagt ut av geocacheren «Steinar, Bergen» 9. juni 2001 ved Fyllingsdalen i Bergen. Den har offisielt geocachenummer GCBBF,^[7] og har navnet «Norges første, i Bergen, The first cache in Norway».^[7] Det ble lagt ut ytterlige 17 cacher i 2001, mens i de første syv månedene i 2012 ble det til sammenligning lagt ut over 7 400 nye cacher, til et totalt antall på over 30 000 cacher fra 2001 til juli 2012. Den 29. juli 2013 var det 31 293 aktive geocacher i Norge.^[8] Norges høyest plasserte cache ligger på Galdhøpiggen, den sørligste på Skjernøy, og den nordligste på Knivskjelodden.

Cachen og innhold

Størrelser og utforming

Tradisjonelle geocacher varierer i størrelse fra svært små beholdere til større bokser. De inneholder som regel en logg, og i noen tilfeller små byttegjenstander. Bytteprinsippet innebærer at en gjenstand skal erstattes med en av lik eller bedre verdi.

Små beholdere, som «nanoer», rommer vanligvis kun logg. Det finnes cacher som er kamuflert som ulike hverdagsgjenstander, som for eksempel steiner, skruer eller fuglekasser.

• 
  Geocacher i forskjellige størrelser
• 
  Typisk cache

  Foto: KEN
• 
  En åpen cache med innhold
• 
  Typisk gjemmested for en cache
• 
  Nano-cache er blant de minste, og inneholder kun en logg
• 
  En micro-cache er hakket større en nano-cache
• 
  Magnetisk palatka

  Foto: KEN

Plassering

Retningslinjene for geocaching angir både innhold og plassering av cacher.^[9] Alle deltakere kan legge ut cacher, men grunneiers tillatelse skal innhentes, og gjeldende lover skal følges. Det er ikke tillatt å plassere cacher på blant annet kirkegårder, skoleområder, militære områder eller nær jernbanespor. Det oppfordres til å velge steder med særskilt natur-, kultur- eller lokalhistorisk interesse.

Sporbare

Sporbar gjenstand (Travel Bug)

Sporbare, også kalt reisevenner (eng. Trackables) er spesielle gjenstander med sporingskode som er sendt ut av en geocacher for å reise fra cache til cache ved hjelp av andre geocachere.^[10][11]

Travel Bug^[7] er standarden for sporbare gjenstander. I tillegg finnes Geocoin, og andre typer objekter som har unike sporingskoder knyttet til seg, for eksempel merkelapper, t-skjorter og klistremerker.^[12]

Bytteting

Noen cacher inneholder byttegjenstander. Disse gjenstandene er ikke sporbare (har ikke sporingskode), og regelen er enkel: Hvis du tar med deg noe, legg igjen noe av samme eller større verdi. På engelsk kan slike gjenstander kalles «SWAG» (Stuff We All Get).^[13]

Forkortelser og uttrykk

Noen forkortelser og uttrykk som brukes innen geocaching.^[14]

• DNF (eng. Did Not Find) – «Fant ikke». Brukes av geocachere for å formidle at de ikke fant en cache.
• FTF (eng. First to Find) – «Første til å finne». Skrives for å vise at man var den første til å finne en ny geocache.
• GC-kode (eng. GeoCache-code) – En unik identifikator for alle geocacheoppføringer, for eksempel GCK25B.
• GZ (eng. Ground Zero) – «Nullpunkt». Stedet hvor GPS-enheten viser at du er null meter fra geocachen.
• Muggler – En person som ikke er en geocacher. Basert på «muggle» i Harry Potter-bøkene.
• TB (eng. Travelbug) – Sporbar gjenstand med offisiell sporingskode.
• TFTC (eng. Thanks For The Cache) – «Takk for cachen». Brukes i logger for å takke eieren av en geocache.

Geocache-typer

Geocacher med beholdere

• Tradisjonell cache – består av minimum en beholder med en loggbok og er plassert på de oppgitte koordinatene.^[15]
• Mysterycache – de oppgitte koordinatene viser ikke den reelle plasseringen. Spillere må løse en oppgave i forkant for å finne neste steg eller sluttkoordinatene. Sluttrinnet består av en boks med en loggbok.^[15] Utfordringscache^[9] er en variant hvor det er visse krav som må oppfylles, f.eks. ha logget geocacher i to forskjellige land.
• Multicache og Letterbox-hybrid – cache hvor man fysisk må oppsøke startpunktet, og der finne ledetråder for å finne koordinater til boksen. Letterboks-beholder må i tillegg inneholde et stempel.^[15]
• Whereigo-cache (egen applikasjon) – cache som leder deg fra sted til sted, med tilhørende oppgaver, og hvor man til slutt får oppgitt koordinater til geocache-boksen.^[15]

Geocacher uten beholdere

• Earth-cache har tekst om geologi og geologiske prosesser eller fenomener. Deltagerne må fysisk oppsøke stedet og besvarer spørsmål for å logge cachen.^[15]
• Virtuell cache er cache hvor deltagerne må oppsøke koordinatene og f.eks. ta et bilde og/eller utføre en oppgave. Typen utgår/legges ut kun i begrenset antall.^[16]
• Labcache^[17]" (egen applikasjon «Adventure Lab») er interaktive oppgaver (kalt «Ad Labs») hvor du blir ledet til forskjellige punkter og må besvare spørsmål. Lancache har ingen fysisk beholder, men etter fullført runde kan det oppgis koordinater til en tilhørende bonus mysterycache med beholder.^[15]

Eventer

• Eventcache er et treff for geocachere, der man møtes til en spesifikk dato og klokkeslett. Logges som alle andre cacher.^[15]
• CITO Event-cache (eng. Cache In Trash Out), som eventcache, men hvor man har som oppgave å rydde søppel, og i enkelte tilfeller plante trær og planter.^[15]
• Mega-event er et event med minst 500 deltakere. Mega-eventer har program med ulike geocaching aktiviteter og kan vare én eller flere dager.

I tillegg finnes det andre (sjeldnere) geocachetyper.^[16]

Geocoin

Statistikk

Topp 20 antall geocacher i verden (per 3. mars 2022)^[18]

1. 1 010 971 – USA
2. 426 461 – Tyskland
3. 313 438 – Frankrike
4. 254 886 – Canada
5. 203 300 – Storbritannia
6. 127 364 – Sverige
7. 98 450 – Spania
8. 93 822 – Australia
9. 92 855 – Norge
10. 74 971 – Finland
11. 69 103 – Tsjekkia
12. 56 340 – Polen
13. 54 613 – Østerrike
14. 43 953 – Belgia
15. 43 429 – Nederland
16. 43 319 – Portugal
17. 37 732 – Sveits
18. 36 147 – Danmark
19. 33 491 – Italia
20. 30 822 – New Zealand

Applikasjoner

Man kan bruke ulike applikasjoner for å bedrive geocaching. De vanligste er:

• Geocaching – offisiell applikasjon for å finne geocacher
• C:geo – applikasjon for å finne geocacher (viser også desaktiverte cacher)
• Wherigo – applikasjon kun for å finne geocacher av typen Wherigo^[19]
• Adventure Lab – applikasjon kun for å finne geocacher av typen Ad-labs^[20]

Nettsider med ressurser for geocachere

• Project-GC – Side med statistikk og funksjoner for f.eks. lage lister over hvilke geocacher som geocachere ikke har funnet.^[21]
• GSAK (Geocaching Swiss Army Knife) – Side hvor du kan laste ned et program som kan importere geocacher (database) og deretter søke frem f.eks. hvilke geocacher i et område som har mange DNF (ikke funnet-logger) eller som trenger vedlikehold.
• Geocaching i Norge – Hjelpeside for geocachere i Norge. Har maler for logger og stashnotes, link til lokale foreninger i Norge, til Vikingeventet (mega-event) og Adventskalendere (geocacher med juletema).
• cachetur.no – Verktøy for å planlegge private turer og gruppeturer. Har også turforslag/maler.
• Waymarking – en løsrevet aktivitet hvor man kan registrere «waymarks» som man har besøkt.