Riff

Riff er en instrumental kort melodifrase som gjerne gjentas flere ganger i en sang. Uttrykket oppsto blant jazzmusikere i 1920-årene.^[1]

Riff kan enten bestå av en akkordprogresjon, en melodisk ostinatofigur, et rytmisk mønster eller en melodifrase. Enkelte gode riff blir standardisert til allemannseie og brukes ofte med mindre variasjoner i en rekke komposisjoner.^[2]

Vi finner riff brukt i jazz, rock, latinmusikk, funk, m.m. Selv i klassisk musikk kan en snakke om riff, for eksempel i Maurice Ravels Boléro.

Definisjoner

David Brackett definerte i 1999 riff som en kort melodisk frase, mens Richard Middleton samme år beskrev riff som en kort rytmisk, melodisk eller harmonisk figur gjentatt for å gi en strukturell ramme. Ricky Rooksby slår derimot i 2002 fast at et riff er en kort, gjentatt, lett gjenkjennelig musikalsk frase, ofte spilt dypt på gitar, for å gi rocken energi og spenning.^[2][3][4]

Eksempler

De mest vanlige er i moderne musikk riff spilt på sologitar, som i «You Really Got Me» med The Kinks (Dave Davies), «Satisfaction» og «Jumpin' Jack Flash» med The Rolling Stones (Keith Richards), «Stairway To Heaven» med Led Zeppelin (Jimmy Page) og «Smoke on the Water» med Deep Purple (Ritchie Blackmore).

Enkelte ganger er det bassgitaren som står for riffet, og eventuelt dobles stemmen av sologitaren, som i «Riot in Cell Block #9» med The Robins, «Jailhouse Rock» med Elvis Presley (Bill Black), «Come Together» med The Beatles (Paul McCartney), «Dancing in the Moonlight» med Thin Lizzy (Phil Lynott) og «Sunshine of Your Love» med The Cream (Jack Bruce).

Riff kan spilles på andre instrumenter også, for eksempel på saksofon, som i «Thriving on a Riff» med Charlie Parker eller på trompet som i «One Note Samba» med Dizzy Gillespie.