The Coasters
vokalgruppe fra USA From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
The Coasters er ei amerikansk vokalgruppe etablert i 1955 i Los Angeles, USA, med repertoar innen rhythm and blues og rock and roll. I slutten av 1950-årene hadde gruppa ei rekke slagere. Den regnes som sentral i utviklinga av doo-wop-stilen. Den utmerka seg også med småhumoristiske tekster, til dels med tema fra ungdommens hverdag.[2]
Remove ads
1950-årene
The Coasters starta i oktober 1955 med Carl Gardner, Billy Guy, Bobby Nunn, Leon Hughes og litt seinere gitaristen Adolph Jacobs. Gardner og Nunn hadde da i ei tid vært sammen i Los Angeles-gruppa The Robins, som spilte inn plater på Jerry Leiber og Mike Stollers nyetablerte plateselskap Spark Records. En suksess med låten «Smokey Joe's Cafe» førte til et tilbud om overgang til Atlantic Records (men fortsatt med Leiber og Stoller som låtskrivere og produsenter). Gardner og Nunn aksepterte tilbudet, og dermed var The Coasters danna. I 1957 flytta de til New York, og Nunn og Hughes blei da erstatta med Cornelius Gunter og Will «Dub» Jones.[3] Jacobs forlot gruppa i 1959, og det er Gardner, Guy, Gunter og Jones som regnes som den klassiske sammensetninga av The Coasters, som blant annet blei innvotert i Rock and Roll Hall of Fame i 1987.[4] I 1999 fikk de sin plass i Vocal Group Hall of Fame.[5]
Samarbeidet med Leiber og Stoller førte til ei rekke slagere, muntre sanger som forteller ei god historie. Den første singelen var «Down in Mexico» in 1956, en sang som i nyinnspilling dukka opp igjen i Quentin Tarantinos film Death Proof (fortsatt med Gardner som hovedsanger). Året etter kom «Young Blood» / «Searchin'». Sistnevnte var gruppas første låt på USAs topp-10-liste. «Yakety Yak» (med King Curtis på tenorsaxofon) var den eneste av låtene deres som nådde toppen på hitlistene, mens «Charlie Brown» kom opp til andreplass. Andre populære sanger var «Along Came Jones», «Poison Ivy» og «Little Egypt (Ying-Yang)».[3][2][6]
Remove ads
Seinere aktivitet
Gruppa fortsatte utover i 1960-årene med konserter og plateinnspillinger, men den eneste sangen med noen særlig suksess var «Love Potion No. 9» i 1971. Undervegs var det relativt ofte skifte i besetninga, og av musikere som har vært innom The Coasters kan nevnes Earl «Speedo» Carroll, Ronnie Bright og Jimmy Norman. Carl Gardner har heile tida vært det faste holdepunktet. I 2005 overtok sønnen hans som hovedsanger, og gruppa bestod i 2008 av Carl Gardner jr., Ronnie Bright, Alvin Morse, J.W. Lance og Thomas Palmer (gitar).[7]
Det har også vært ei rekke andre grupper som benytta Coasters-navnet i ulike varianter, og Gardner har hatt flere juridiske framstøt for å stoppe dette.[8]
Remove ads
Oversikt over hitsingler
Lista omfatter sanger som blei bedre enn nummer 20 enten på den generelle lista til Billboard eller på rhythm-and-blues-lista.[9] I Norge lå sangen «Charlie Brown» i 1959 seks uker på VG-lista med femteplass som høyeste plassering.[10]
Album
Studioalbum
- 1960: The Coasters One by One – Atco Records LP 33-123 (SD33-123 stereo)
- 1972: On Broadway – King K-1146-498 (KS-1146-498 stereo)
Samlingsalbum
- 1957: The Coasters – Atco LP 33-101
- 1957: 1959: The Coasters' Greatest Hits – Atco LP 33-111 (SD33-111 stereo 1960)
- 1962: Coast Along with the Coasters – Atco LP 33-135 (SD33-135 stereo)
- 1965: 1965: That Is Rock & Roll – Clarion LP 605 (SD-605 stereo)
- 1971: Their Greatest Recordings: The Early Years – Atco LP SD33-371
Remove ads
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads