Glenn T. Seaborg

Glenn Theodore Seaborg (født 19. april 1912 i Ishpeming i Michigan i USA, død 25. februar 1999 i Lafayette i Contra Costa County i California) var en amerikansk kjemiker og kjernefysiker.

Portal: Vitenskap

Glenn T. Seaborg
Født		Glen Theodore Seaborg 19. apr. 1912[1][2][3][4] Ishpeming
Død		25. feb. 1999[5][6][1][3] (86 år) Lafayette
Beskjeftigelse		Kjemiker, universitetslærer, kjernefysiker
Utdannet ved		University of California, Berkeley (–1937; studieretning: kjemi, doktorgradsveileder: George Ernest Gibson, akademisk grad: ph.d.)[7] University of California, LA (1929–1937)[7] Jordan High School (–1929)[7]
Doktorgrads- veileder		George Ernest Gibson[8]
Ektefelle		Helen L. Seaborg (1942–1999; avslutningsårsak: personens død)
Barn		David Seaborg
Nasjonalitet		USA
Medlem av		14 oppføringer Royal Society (1985–) Deutsche Akademie der Naturforscher Leopoldina Kungliga Vetenskapsakademien National Academy of Sciences (1948–; Member of the National Academy of Sciences of the United States) Sovjetunionens vitenskapsakademi Kungliga Ingenjörsvetenskapsakademien American Academy of Arts and Sciences Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society[9] American Association for the Advancement of Science[9] American Physical Society[9] Bayerische Akademie der Wissenschaften Serbias vitenskaps- og kunstakademi (1985–1999; utanlandsk medlem) Det polske vitenskapsakademi
Utmerkelser		29 oppføringer Nobelprisen i kjemi (1951; sammen med: Edwin McMillan)[10][11] Priestleymedaljen (1979)[12] Perkinmedaljen (1957)[13] John Scott Award (1952)[14] Franklinmedaljen (1963) ACS Award in pure chemistry (1947) Enrico Fermi-prisen (1959)[15] Swedish American of the Year (1962; sammen med: Ann-Margret)[16] Æreslegionen (1973) National Inventors Hall of Fame (2005) Clark Kerr Medal (1986) Vannevar Bush Award (1988) National Medal of Science (1991) Nordstjerneordenen (1992) American Institute of Chemists Gold Medal (1973) Centenary Prize (1956) Silliman minneforelesninger (1956) Washington Award (1965)[17] Fellow of the American Physical Society Willard Gibbs-prisen (1966)[18] Fellow of the Committee for Skeptical Inquiry Fellow of the AAAS Utenlandsk medlem av Royal Society (1985)[19] George C. Pimentel Award in Chemical Education (1994)[20] Charles Lathrop Parsons Award (1964)[21] Honorary doctor of the University of Miami (1967)[22] Glenn T. Seaborg Medal (1987)[23] William H. Nichols Medal (1948)[24] Honorary doctorate from University of Paris-XI (1996)[25]
Arbeidssted		Manhattanprosjektet Atomic Energy Commission University of California, Berkeley
Fagfelt		Kjernekjemi
Doktorgrads- studenter		9 oppføringer John Gofman Leon O. Morgan Rodney H. Banks Vera Kistiakowsky Roger Batzel Arthur Wahl Kenneth Street Jr. Gerhart Friedlander[8] W. Wayne Meinke[26]
Signatur
Glenn T. Seaborg på Commons

Nobelprisen i kjemi 1951

Liv og virke

Seaborg, som var av svensk opprinnelse, studerte kjemi ved UCLA (University of California in Los Angeles) og ved Berkeley. I 1946 ble han professor i kjemi ved Berkely-universitetet og egnet seg hovedsakelig til undersøkelser av egenskapene til ulike grunnstoffer. Han oppdaget mer enn 100 ulike isotoper og greide i samarbeid med andre forskere å isolere og identifisere de såkalte transurane grunnstoffene, nemlig grunnstoff nr. 94 plutonium, 95 americium, 96 curium, 97 berkelium, 98 californium, 99 einsteinium, 100 fermium, 101 mendelevium og 102 nobelium.

Sammen med fysikeren Edwin M. McMillan ble Seaborg i 1951 tildelt nobelprisen i kjemi for oppdagelser angående de transurane grunnstoffenes kjemi.^[27]

Seaborgium

I 1997 ble grunnstoff 106 gitt navnet seaborgium til ære for ham.

Priser og utmerkelser (utvalg)

• 1957 – Perkinmedaljen
• 1951 – Nobelprisen i kjemi
• 1947 – ACS Award in pure chemistry