Greske kalendre

Ulike kalendere i Antikkens Hellas begynte i de fleste bystatene mellom høsten og vinteren, bortsett fra den athenske, som begynte om sommeren.

Grekerne, så tidlig som Homer (800 f.Kr.), ser ut til å ha vært kjent med inndelingen av året i de tolv månemånedene, men ingen innskutt måned (Embolimos) eller skuddag er nevnt. Tolv månemåneder gir et år med 354 dager.^[1] Uavhengig av inndelingen av en måned i dager, ble den delt inn i perioder i henhold til månens faser. Hver av bystatene i antikkens Hellas hadde sin egen kalender som var basert på månens syklus, og de ulike religiøse høytidene tilknyttet årstidene.

Grekerne tilskrev hver dag i måneden en annen enhet, for eksempel at den syvende dagen i hver måned var dedikert til Apollo.^[2] Navnene på månedene, og hvilken måned som begynte året, skilte seg mellom statene. I noen stater hadde ikke de enkelte månedene navn, men skilte dem bare bare numerisk, som den første, andre, tredje, fjerde måneden, osv. En annen måte som lærde holdt tid på ble omtalt som Olympiaden. Dette betydde at de olympiske lekene nettopp hadde funnet sted, og i henhold til fireårsperioden ville lekene ikke avholdes før om tre år.^[2] Av primær betydning for gjenoppbyggingen av den regionale greske kalendere er kalenderen til Delfi, på grunn av de mange dokumentene som finnes der som registrerer frigivelse av slaver, hvorav mange er datert både i delfisk og i annen en regional kalender.

I det andre århundre fvt. begynte de antikke greske kalenderne å ta i bruk et numerisk system for å navngi måneder. Det er teoretisert at dette var mer for ensartethet på tvers av regionene enn for å sekularisere kalenderen. De nye numeriske kalenderne ble også opprettet i regioner som er forbundet fra ligaene Fokis, Ozolia Lokris og Akhaia.^[3]

Nedenfor er det gjengitt detlajer om fjorten regioner i den antikke greske verden og deres årlige kalender. Kalenderne var et utelukkende lokalt fenomen, brukt til å regulere bystatens indre anliggender, med liten relevans for omverdenen. Forskjellen mellom disse nabokalenderne reflekterte kanskje den tradisjonelle fiendtligheten mellom samfunnene. Hadde boiotianerne snakket en jonisk dialekt, den som ble brukt i Athen, ville det vært overlapp i månedsnavnene. Et eksempel er øya Delos, der kalenderen delte fire av tolv månedsnavn med Athen, men ikke på de samme stedene i året. Der, selv om øya var under en viss grad av athensk kontroll fra rundt 479 til 314 fvt, startet året, som hos boioterne, midtvinters.

I de følgende tabellene er månedsnavnene skrevet med athenske greske bokstaver, og ikke nødvendigvis hvordan de ble stavet i byen de ble brukt i. Ordenstallskolonnen er mest for referanse, og gjenspeiler ikke nødvendigvis startdatoen, som for noen byer er ikke kjent. Ikke alle kalenderne er like kjente, og tillit og usikkerhet er diskutert under individuelle overskrifter nedenfor. Kalendere endret seg fra tid til annen og fra bystat til bystat på uregelmessig basis.

Aitolisk

Månedene i den aitoliske kalenderen har blitt presentert av Daux (1932) basert på argumenter av Nititsky (1901) basert på synkroniseringer i frigivelsesdokumenter funnet i Delfi (datert til det 2. århundre  fvt).^[4] Den innskutte måneden var Dios, attestert som Dios embolimos i SEG SVI 344, tilsvarende delfisk Poitropoios ho deuteros. Måneden Boukatios tilsvarer delfisk Daidaforios, mens delfisk Boukatios er aitolisk Panamos. Rekkefølgen av måneden er sannsynlig. Dessverre er det ingen praktisk tabell som beskriver synkroniseringene, da det gis én inskripsjon for alle månedene. Den eneste måneden som har et enkelt dokument som beskriver det, er den ellevte måneden, sammenlignet med de andre tallrike dokumentene for resten av kalenderen. Den aitoliske kalenderen ble brukt over hele ligaen, og i tillegg kunne man finne den aitoliske kalenderen i bruk over det vestlige sentrale Hellas inntil ligaen ble oppløst rundt det andre århundre fvt.^[4].

Månemånedene i Aitolia

1	Prokúklios	Προκύκλιος
2	Athanaíos	Ἀθαναίος
3	Boukátios	Βουκάτιος
4	Diós	Διός
5	Euthaíos	Ἑυθυαίος
6	Homolṓios	Ὁμολώιος
7	Hermaíos	Ἑρμαίος
8	Dionúsios	Διονύσιος
9	Agúeios	Ἀγύειος
10	Hippodrómios	Ἱπποδρόμιος
11	Laphraíos	Λαφραίος
12	Pánamos	Πάναμος

Argolisk

Månemånedene i Argos

1	Ermaíos	Ερμαίος
2	Ayios	Άγιος
3	Ardios	Άρδιος
4	Gamos	Γαμος
5	Erthaíeos	Ἐριθαίεος
6	Pánamos	Πάναμος
7	Téleos	Τέλεος
8	Kárneios	Κάρνειος
9	Agriánios	Αγριάνιος
10	Ardamítis	Αρδαμίτης
11	Amúklaios	Αμύκλαιος
12	Abellaíos	Αμπεναίος

Attisk

Den attiske kalenderen, ellers kjent som den athenske kalenderen, er en av de mest kjente regionene i dag. Det er mange artikler som kan beskrive hva månedene heter og hvordan kalenderen ble bekreftet. Den attiske kalenderen besto av tolv måneder av tjueni eller tretti dager, omtrent som kalenderen nå. Noen ganger var den attiske kalenderen tretten måneder og hadde et mellomkalenderår for å holde festivalene på linje med de forskjellige årstidene. I tillegg ble det lagt til ekstradager for å få festivalene tilpasset månesyklusen.^[2]

Året var ment å begynne med den første observasjonen av nymåne etter sommerens solverv. Ideelt sett ville solverv inntreffe mot slutten av Skirophorion, årets siste måned.

Det nye året ville da begynne dagen etter at den første sigden av nymånen ble sett (eller antatt å bli sett). Forholdet mellom disse to hendelsene, solverv og nymåne, er variabel, så datoen for det nye året (i forhold til en gregoriansk dato) flytte seg med opptil en måned.

Denne koblingen av sol- og måneår definerer kalenderen som lunisolar. Fordi 12 månemåneder er omtrent 11 dager kortere enn et solår, fjerner bruk av en ren månekalender (som den islamske) enhver sammenheng mellom månedene og årstidene, noe som får månedene til å krype bakover over årstidene. Ved å knytte starten av året til sommersolverv tvang athenerne månedene til å forholde seg, med en viss elastisitet, til årstidene.

For å håndtere forskjellen på 11 dager mellom 12 månemåneder og 1 solsyklus, da det ble bedømt at månedene hadde sklidd nok tilbake (omtrent hvert tredje år), ble det satt inn en ekstra måned, som førte til et skuddår med omtrent 384 dager i seg. Den ekstra måneden ble oppnådd ved å gjenta en eksisterende måned slik at samme månedsnavn ble brukt to ganger på rad. Den sjette måneden, Poseideon, er hyppigst nevnt som måneden som ble gjentatt; månedene 1, 2, 7 og 8 (Hekatombaiōn, Metageitniōn, Gameliōn og Anthesteriōn) er imidlertid også attestert som doblet.^[5]

Ulike sykluser eksisterte for å finne ut nøyaktig hvilke år som trengs for å legge til en trettende måned. En nitten års syklus, meton-syklus, ble utviklet i Athen av astronomene Meton og Euktemon (kjent for å være aktiv i 432 fvt), kunne har blitt brukt til å mønstre innsetting av skuddår for å holde måne- og solårene på linje med en viss nøyaktighet. Det er imidlertid ingen tegn til at noe slikt system faktisk ble brukt i Athen, hvis kalender ser ut til å ha blitt administrert på ad hoc-basis.

Festivalkalender

Med festivalversjonen av kalenderen ble månedene oppkalt etter sjefen for festivalen som tilsvarte månesyklusen. Årene ble også oppkalt etter Archon som hadde tjenestegjort det året ( dvs. Eponymos Archon).^[6]

Månedene som hadde tretti dager i seg ble referert til som hele måneder, mens månedene med tjueni dager ble referert til som hule måneder. Dette var på grunn av månesyklusen, og at to månesykluser til sammen er omtrent 59,06 dager.

Athenske festivaler ble delt mellom rundt 80 årlig tilbakevendende feiringer og et sett med månedlige helligdager samlet rundt begynnelsen av hver måned. De var ofte gudenes fødselsdager, og grekerne tenkte på fødselsdager som en månedlig snarere enn en årlig gjentakelse. Hver måned var dagene 1–4 og 6–8 hellige for bestemte guder eller guddommelige enheter, noe som utgjør rundt 60 dager i året:

• Dag 1: Nymåne, Noumenia.
• Dag 2: Agathos Daimon
• Dag 3: Athenes fødselsdag
• Dag 4: Herakles, Hermes, Afrodite og Eros
• Dag 6: Artemis' fødselsdag
• Dag 7: Apollons fødselsdag
• Dag 8: Poseidon og Thesevs^[7]

Månedlige og årlige festivaler ble vanligvis ikke tillatt å falle på de samme dagene, så hver festivalmåned hadde en åpningsfase med nøyaktig tilbakevendende praksis og feiringer, mens det i hoveddelen av hver måned var en unik tidsplan med festivaldager.

Månemåneder i Athen

1	Hekatombaiṓn	Ἑκατομβαιών	juli–august
2	Metageitniṓn	Μεταγειτνιών	august–september
3	Boedromiṓn	Βοηδρομιών	september–oktober
4	Pyanepsiṓn	Πυανεψιών	oktober–november
5	Maimakteriṓn	Μαιμακτηριών	november–desember
6	Poseideṓn	Ποσιδεών (later Ποσειδεών)	dedember–januar
7	Gameliṓn	Γαμηλιών	januar–februar
8	Anthesteriṓn	Ἀνθεστηριών	februar–mars
9	Elapheboliṓn	Ἐλαφηβολιών	mars–april
10	Mounichiṓn	Μουνυχιών (later Μουνιχιών)	april–mai
11	Thargeliṓn	Θαργηλιών	mai–juni
12	Skirophoriṓn	Σκιροφοριών	juni–juli

Sivil kalender

Ved siden av festivalkalenderen hadde den attiske kalenderen også en sivil kalender.^[2]

Som jonere hadde athenerne vært inndelt i fire stammer. Selv om stammene aldri ble avskaffet, var en av nøkkelreformene ved opprettelsen av demokrati etter 506 fvt å fordele borgere under et nytt system med ti stammer for å prøve å sikre jevn deltakelse over hele samfunnet. Fra da av ble tallet ti et slags kjennetegn for demokratiet, ettersom så mye borgeraktivitet ble utført gjennom de ti stammene. (For eksempel de 10 generalene som leder de 10 regimentene, de 10 settene med offentlige voldgiftsdommere, de 10 forlegningene i Det athenske sjøforbundet og så videre.)

Denne desimalrekkefølgen førte til opprettelsen av en tilleggskalender med ti måneder. Hvert år bidro hver stamme med 50 medlemmer til rådet på 500 (βουλή, boulē) som spilte en viktig rolle i administrasjonen av byen. I en tidel av året var hver stammes femti på vakt, med en tredel av dem i rådssalen til enhver tid som en eksekutivkomité for staten. Deres funksjonstid var kjent som en prytan (πρύτανις) eller statsmåned.

På 500-tallet fvt var kalenderen solbasert ved å ha et år på 365 eller 366 dager uten hensyn til månenfasene. En sannsynlig ordning var at de ti prytaniene ble delt mellom seks måneder på 37 dager etterfulgt av fire måneder på 36 dager.

Fra flere synkroniserte dateringer som overlever, er det tydelig at det sivile året og festivalåret ikke behøvde å begynne eller slutte på samme dager. Det sivile nyttår begynte med 15 dagers slingring til starten av festivalåret. Systemet er kjent fra 420-tallet; om det hadde vært på plass fra begynnelsen av timånederssystemet er ikke klart.

De to kalenderne ble synkronisert i 407 fvt til å starte og slutte på samme dag. Heretter ble det sivile året arrangert som følger:

• Måned 1–4 varte i 36 dager (39 dager i skuddår?)
• Måned 5–10 varte i 35 dager (38 dager i skuddår?)

I år med en ekstra måned i festivalkalenderen, ble de sivile månedene sannsynligvis forlenget til 39 og 38 dager, en metode som ville ha opprettholdt balansen mellom stammene. Bevis mangler imidlertid.

I den makedonske perioden (307/306 – 224/223 fvt), med tolv stammer (og prytanier), viser overleveringer at måneden og prytaniene ikke var sammenfallende, og at generelt hadde de seks første prytaniene 30 dager og de siste seks hadde 29 dager, og at i et innskutt år er de 384 dagene likt inndelt.^[8]

I perioden med tretten fyle (224/223 – 201/200 fvt) ville det forventes at prytaniene og månedene i et innskutt år må ha vært ganske jevnt fordelt, og at et ordinært år ville vært bygd opp av tre prytanier på 28 dager etterfulgt av ti prytanier på 27 dager, men det er sterke indisier for at den første prytanien vanligvis hadde 27 dager. ^[9]

De sivile månedene hadde ikke navn, men ble nummerert og angitt i forbindelse med navnet på den presiderende stammen (som var bestemt ved loddtrekning ved utløpet av forgjengernes periode, uten pekepinn om årstid). Dagene ble nummerert i en enkel rekkefølge, fra 1 til totalt antall dager for den måneden.

En av hovedrollene til den sivile kalenderen var å plassere de fire forsamlingene som skulle holdes hver prytanie. Om mulig ble det ikke holdt forsamlingsmøter på festivaldagene, inkludert de månedlige festivaldagene gruppert ved starten av hver måned.

En datoangivelse i denne kalenderen kunne være "den 33. dagen i den tredje prytanien, den til stammen Erechtheis", stilen som brukes i athenske statsdokumenter (overlevert bare som inskripsjoner). Noen ganger legges det imidlertid til en datering etter festivalkalenderen også.^[6]

Manipulering

Den attiske kalenderen ble bestemt på stedet, måned for måned og år for år, i lys av umiddelbare bekymringer, politiske eller militære. Den var under kontroll av magistrater, som ikke var astronom. Hvis en festivaldato falt på en dag som trengtes for et forsamlingsmøte, kunne en ekstra dag settes inn ved ganske enkelt å gjenta samme dagsnavn.

Det er klare indikasjoner på at det ble gjort senere. I Athen i 271 fvt, like før den store Dionysia, ble det satt inn fire dager mellom Elaphebolion 9 og 10, noe som satte kalenderen på vent. Antagelig var det for å få ekstra øvingstid for festivalen med sine fremføringer av tragedie og komedie. En lignende historie kommer fra det 5. århundre fvt, men på Argos: Argiveerne, som lanserte en straffeekspedisjon i den hellige måneden Karneios da kamphandlingene egnetlig var forbudt, bestemte seg for å fryse kalenderen for å legge til noen ekstra dager med krig. Imidlertid avviste deres allierte omorganiseringen og dro hjem.^[10]

Aristofanes' Skyene, en komedie fra 423 fvt, inneholder en tale hvis klage kommer fra månen: athenerne har lekt med månedene, "kjørt dem opp og ned" slik at menneskelig aktivitet og den guddommelige orden er fullstendig ute av spill: "Når du skulle holde ofre, torturerer og dømmer du i stedet."^[11] Det er kjent at en situasjon gjaldt i det 2. århundre fvt, da festivalkalenderen var så ute av synkronisering med månens faktiske sykluser at lunisolar dato noen ganger ble angitt under to overskrifter, en "ifølge guden", tilsynelatende månen, og den andre "i henhold til archon", selve festivalkalenderen.^[12]

Boiotisk

Kjennskapet til den boeotiske kalenderen er svært begrenset, da det er bevart få overleveringer. Alle månedene ble navngitt, nummerert og justert i henhold til årstidene for å passe til måneåret. En kalender ble brukt som referanse i arkaisk tid som lignet bedre kjente greske bystater og deres kalendersystemer. Den tidligste omtalen av den boeotiske kalenderen kommer fra Hesiod. Hesiods erindring om månedene inkluderer bare én (Ληναιων – Lēnaiōn) og denne vises ikke på noen av de andre kalenderne knyttet til Boeotia. Dette gapet i informasjon antyder en endring i organiseringen av måneder mellom den arkaiske og klassiske tiden i Boeotia. I likhet med de fleste andre regioner i Hellas delte Boeotia kalendermånedene inn i tredjedeler, men hadde forskjellige måter å telle dagene på. Ett system representerte dagene ved ordenstall, et annet brukte vanlige greske termer for å dele månedene i to, og det tredje systemet indikerte en inndeling av måneden i dekader.^[4]

Månemåneder i Boiotia

1	Bukátios	Βουκάτιος
2	Hermaíos	Ἑρμαίος
3	Prostatḗrios	Προστατήριος
4	Agriṓnios	Ἀγριώνιος
5	Homolṓios	Ὁμολώιος
6	Theiloúthios	Θειλούθιος
7	Hippodrómios	Ἱπποδρόμιος
8	Pánamos	Πάναμος
9	Pamboiṓtios	Παμβοιώτιος
10	Damátrios	Δαμάτριος
11	Alalkoménios or Alkuménios	Ἀλαλκομένιος or Ἀλκυμένιος
12	Thiouios	θιούιος

Delfisk

Månemåneder i Delfi

1	Boukátios	Βουκάτιος
2	Heraíos	Ἡραίος
3	Apellaíos	Ἀπελλαίος (first month of the year)
4	Enduiópeios	Ενδυιόπειος
5	Daidaphórios	Δαδαφόριος
6	Poitrópios	Ποιτρόπιος
7	Búsios	Βύσιο
8	Amálios	Αμάλιος
9	Herákleios	Ἡράκλειος
10	Boathóos	Βοαθόος
11	Ilaíos	Ιλαίος
12	Theoxénios	Θεοξένιος

Elisk

Informasjon om den eliske kalenderen er sparsom. Det meste som er funnet stammer fra en lærd ved navn Pindar, og selv om han navngir noen måneder og organiseringen av kalenderen, er mye fortsatt ukjent. Pindars arbeid er gjenstand for tolkning. En teori er sat den sammenfaller med den eliske kalenderen som begynner på tidspunktet for vintersolverv. Det mye som tyder på at de olympiske leker ble arrangert om sommeren, og at kalenderen ville bruke dette som begynnelsen av året. Dette er tilfellet med Athen, og andre regioner ville også modellere kalenderen sin etter den.^[4]

Månemåneder i Elis

1	—?—	—?—
2	Apollṓnios	Ἀπολλώνιος
3	Parthénios	Παρθένιος
4	Alphioíos	Ἀλφιοίος
5	Athanaíos	Ἀθαναίος
6	Thuĩos	Θυΐος
7	—?—	—?—
8	Diósthuos	Διόσθυος
9	—?—	—?—
10	Eláphios	Ελάφιος
11	—?—	—?—
12	—?—	—?—

Epidaurisk

Den epidauriske kalenderen var fra Epidauros-regionen i antikkens Hellas og mest omfattende erklært for å være den formelle kalenderen i rundt fjerde århundre fvt. Den tyskfødt matematikeren Abraham Fraenkel rekonstruerte kalenderen, og hans versjon er den mest aksepterte.^[4]

Månemåneder i Epidauros

1	Azosios	Αζόσιος
2	Kárneios	Κάρνειος
3	Prarátios	Πραράτιος
4	Hermaios	Ερμαίος
5	Gámos	Γάμος
6	Teleos	Τέλεος
7	Posidaios	Ποσίδαιος
8	Artamisios	Αρταμίσιος
9	Agriánios	Αγριάνιος
10	Pánamos	Πάναμος
11	Kyklios	Κύκλιος
12	Apellaios	Απελλαίος

Korintisk

Månedsnavnene til en korintisk kalender er skrevet inn i rekkefølge på skiven til Antikythera-mekanismen.^[13][14]

Månemåneder i Korint

1	Phoinikaíos	Φοινικαίος
2	Kráneios	Κράνειος
3	Lanotrópios, eller Heliotrópios, eller Haliotrópios	Λανοτρόπιος or Ἑλιοτρόπιος eller Ἁλιοτρόπιος
4	Machaneus	Μαχανεύς
5	Dodekateús	Δωδεκατεύς
6	Eûkleios	Εὔκλειος
7	Artemísios	Ἀρτεμίσιος
8	Psydreús	Ψυδρεύς
9	Gamílios	Γαμείλιος
10	Agriánios	Ἀγριάνιος
11	Pánamos	Πάναμος
12	Apellaĩos	Ἀπελλαῖος

Kretisk

Månemåneder på Kreta

1	Thesmophorion	Θεσμοφορίων
2	Hermaĩos	Ἑρμαῖος
3	Imánios	Ιμάνιος
4	Matárchios	Μετάρχιος
5	Agúios	Αγύειος
6	Dióskouros	Διόσκουρος
7	Theodósios	Θεοδόσιος
8	Póntios	Πόντιος
9	Rhabínthios	Ραβίνθιος
10	Huperberetaíos	Υπερβερεταίος
11	Nekúsios	Νεκύσιος
12	Basílios	Βασίλειος

Lakonisk

Den lakoniske kalenderen har flere måneder som sammenfaller med den spartanske kalenderen, og inkluderer til og med noen få av de samme månedene (Ἑκατομβεύς, Κάρνειος, Ἡράσιος). Siden så mange måneder er attestert for å være spartansk eller tilhører de omkringliggende spartanske områdene, antas det at Sparta og Lakonia kunne ha delt en kalender. Navnene på dager i den lakoniske kalenderen er lite kjent. Kalenderen har noen få tall knyttet til dagene, men det er ingen måte å spesifikt bestemme terminologi for noen av dagene.^[4]

Månemåneder i Lakonia

1	Pánamos	Πάναμος
2	Herásios	Ἡράσιος
3	Apellaíos	Ἀπελλαίος
4	Diósthuos	Διόσθυος
5	—?—	—?—
6	Eleusínios	Ελευσίνιος
7	Gerástios	Γεράστιος
8	Artemísios	Ἀρτεμίσιος
9	Delphínios	Δελφίνιος
10	Phleiásios	Φλειάσιος
11	Hecatombeús	Ἑκατομβεύς
12	Kárneios	Κάρνειος

Makedonsk

Den makedonske kalenderen var i hovedsak den babylonske kalenderen der de babylonske navnene var byttet ut med makedonske,^[15] og som sådan var den parallell med den hebraiske kalenderen som også er lunisolar, og ble også brukt i Det partiske riket. En inskripsjon fra Dekapolis i Jordan, som viser den makedonske solkalenderen, starter fra måneden Audynaeus.^[16] Soltypen ble senere slått sammen med den julianske kalenderen. I romersk Makedonia var begge kalenderne i bruk.

	Gresk navn	Transliterasjon	Omtrentlig moderne måned	Kommentar
1	Δίος	Dios	oktober
2	Ἀπελλαῖος	Apellaiios	november	også en dorisk måned – Apellaiōn var en tinisk måned
3	Αὐδυναῖος or Αὐδναῖος	Audunaios eller Audnaios	desember	også en kretisk måned
4	Περίτιος	Peritios	januar	og månedens festival; Peritia
5	Δύστρος	Dystros	februar
6	Ξανδικός or Ξανθικός	Xandikos eller   Xanthikos	mars	og månedens festival; Xanthika, for å rense hæren, Hesykhios
‡	Ξανδικός Ἐμβόλιμος	Xandikos Embolimos	‡	innskutt seks ganger over en 19 års syklus
7	Ἀρτεμίσιος or   Ἀρταμίτιος	Artemisios eller Artamitios	april	også en måned i Sparta, Rhodos, og Epidaurus – Artemisiōn var en ionisk måned
8	Δαίσιος	Daisios	mai
9	Πάνημος eller   Πάναμος	Panēmos eller   Panamos	juni	også en måned i Epidaurus, Milet, Samos, og Korint
10	Λώιος	Lōios	juli	Ὀμολώιος, Homolōios, var en måned i Aetolia, Boeotia og Thessalia
11	Γορπιαῖος	Gorpiaios	august
12	Ὑπερβερεταῖος	Hyperberetaios	september	Hyperberetos var en måned på Kreta
‡	Ὑπερβερεταῖος Ἑμβόλιμος	Hyperberetaios Embolimos	‡	innskutt batre én gang over en 19 års syklus

‡   Måneder merkert med dobbeltkors og med ordet "Embolimos" var bare i bruk noen ganger, for å fylle ut solåret

Årsnummerering

Selevkide-dynastiet innførte den aller første kalenderen med årsnummerering referert til en avdød hersker. Antiokos I Soter satte "år 1" til det året faren hans, Selevkos I Nikator, gjenerobret Babylon. Dette tilsvarer 312 fvt / 311 fvt i den moderne gregorianske kalenderen. Denne årsnummereringen spredte seg utenfor Selevkideriket og ble brukt i Antigonidenes Makedonia, Ptolemeisk Egypt, og andre store hellenistiske stater som også stammet fra Alexanders erobringer. År kan forkortes SE, S.E., eller noen ganger AG (Anno Graecorum). I en norsk bibeloversettelse er det brukt betegnelsen selevkidenes herredømme (1. Makkabeerbok 1:10, 1. Makkabeerbok 6:20, 7:1, 9:3, osv.)^[17]. Selevkidetiden fortsatte å være det dominerende systemet for telling av år i de vestlige delene av Midtøsten århundrer etter at selevkideriket var forsvunnet. I Syria ble det brukt på inskripsjoner så sent som på det sjette århundre e.Kr., inntil det endelig ble erstattet av islamsk tidsregning. Noen kristne i Det nære østen fortsatte å bruke tidsregningen. I liturgien til den assyriske kirken forble den i bruk inn i det tjuende århundre.^[18]

Rhodisk

Beskrivelsene av en rhodisk kalender er rikelige og kommer fra en mengde inskripsjoner. Alle månedene i året presenteres og attesteres for, samt antall dager. Men selv om navnene er kjent, er ikke månedenes rekkefølge og organisering definitivt kjent. For mengden ressurser som finnes om den faktiske kalenderen, er det svært få gamle kilder som nevner kalenderen i sine skrifter. Med overfloden av informasjon tilgjengelig, er den rhodiske kalenderen nesten like omfattende studert som den athenske kalenderen.^[4]

Månemåneder på Rhodos

1	Agriánios	Ἀγριάνιος
2	Badrómios	Βαδρόμιος
3	Theudásios	Θευδάσιος
4	Dálios	Δάλιος
5	Artamítios	Ἀρταμίτιος
6	Pánamos	Πάναμος
‡	Pánamos Embólimos	Πάναμος Ἐμβόλιμος
7	Pedageitnúos	Πεδαγειτνύος
8	Huakinthios	Ὑακίνθιος
9	Kárneios	Κάρνειος
10	Thesmophórios	Θεσμοφόριος (årets første måned)
11	Smínthios	Σμίνθιος
12	Diósthuos	Διόσθυος

‡   Pánamos Embólimos var den trettende måneden som ble lagt til året for å få månemånedene til å passe med årstidene. Den ble lagt til mellom den sjette og den syvende måneden.

Siciliansk

Månemåneder på Sicilia

1	Thesmophórios	Θεσμοφόριος
2	Dálios	Δάλιος
3	—?—	—?—
4	Agriánios	Αγριάνιος
5	—?—	—?—
6	Theudásios	Θευδάσιος
7	Artamítios	Αρτεμίτιος
8	—?—
9	Badrómios	Βαδρόμιος
10	Huakínthios	Ὑακίνθιος
11	Kárneios	Κάρνειος
12	Pánamos	Πάναμος

Thessalisk

Den tessaliske kalenderen var ganske lik kalenderne til Pelasgiotis og Hestiaiotis. I Thessalia ble månedene delt inn i semestre kjent som πρώτη og δζυτέρα έξάμηνος. Rekkefølgen på månedene er blitt rekonstruert fra forskjellige sekvenser i gamle inskripsjoner. Selv om Thessalia hadde andre måneder enn de i omkringliggende områder som Perrhaebian og Magnesia, var metodikken for å telle dager i månedene lik. I Magnesia ble månedene imidlertid oppkalt etter guder, slik som i andre greske regioner. Tre tiår ble brukt og et tiår pluss et tall antyder at det siste tiåret har den tessaliske regionen regnet bakover.^[4] Den tessaliske kalenderen ble standardisert bare i romertiden. Tidligere hadde alle polis sin egen kalendere basert på sine respektive festivaler.^[19]

Månemåneder i Thessalia

1	Itõnios	Ἰτώνιος
2	Pánēmos	Πάνημος
3	Themístios	Θεμίστιος
4	Agagúlios	Ἀγαγύλιος
5	Apollõnios	Ἀπολλώνιος
6	Hermaĩos	Ἑρμαῖος
7	Leschanórios	Λεσχανόριος
8	Aphrios	Ἄφριος
9	Thuíos	Θυῖος
10	Homolõios	Ὁμολῴιος
11	Hippodrómios	Ἱπποδρόμιος
12	Phullikós	Φυλλικός