Grimelund gård

Grimelund gård med adresse Grimelundshaugen 12^[1] er en av akergårdene i Vestre Aker i Oslo.^[2] Det er ukjent når gårdsdriften på Grimelund startet, men gården er bevislig minst 700 år gammel. Det har muligens også ligget en vikinggård der. Det var en relativt stor gård, og i 1865-folketellingen er 34 personer oppført som bosatt og beskjeftiget på gården. Grimelund er ikke lenger i drift, men hele gårdsanlegget - låve, stabbur, sidebygning, smie og hovedhus - står den dag i dag slik det gjorde da gården var i drift. Området rundt gården blir i dag kalt Grimelund.

Grimelund gård
Hovedhuset i 1930, sett fra hagen. Foto:Anders Beer Wilse
Land		Norge
Sted		Oslo kommune
Kart
Grimelund gård 59°56′33″N 10°41′33″Ø
Grimelund gård på Commons

Flyfoto av Grimelund gård i 1951, få år etter at Kretsen hadde sine møter her.

Maleri av Grimelund gård fra 1888. Her ser man ned på hovedhuset (før senere påbygging), med utsikt mot Oslofjorden.

Låven med 4 hester og høy var gårdens økonomiske fundament, inntil dyrehold og skogsdrift ble avviklet etter andre verdenskrig, da deler av eiendommen ekspropriert til villabygging. I det som var fjøset, holder i dag Montessoribarnehagen «Solsikken» til, med plass til 26 barn.^[3] Brødrene Eystein Fredrik og Morten Yngvar Husebye arbeider med en privat reguleringsplan for å bevare stedet mest mulig intakt.^[4]

Mange viktige og respekterte mennesker har vært eller har bodd på Grimelund gård, slik som biskop i Nidaros Andreas Grimelund, kong Oscar II og familie, Nils Lauritssønn (trelasthandler og borgermester i Christiania/Oslo^[5]) og «Kretsen» (Hjemmefronten under andre verdenskrig).

Etymologi

Navnet Grimelund er tolket ulikt.^[6] Det kan være avledet av kvinnenavnet Grima som er kjent fra Island i landnåmstiden, og i så fall går ikke navnet lenger tilbake enn vikingtiden.^[6] Lignende navn som Grimeland finnes andre steder i Norge, og der er man tilbøyelig til å anta at stedet er oppkalt etter en bekk eller elv med navnet Grima. Grimelund i Oslo ligger ved to bekker, Grimelundbekken og Skådalsbekken.^[6] Jöran Sahlgren mener etter å ha undersøkt danske og svenske stedsnavn, at navnet trolig kommer av norrønt gríma («grime», «maske», «hjelm»^[7]) og egentlig hadde betydningen «stripe» eller «merke»; på svensk og dansk brukt om grensemerker innhogd i trær.^[6] Grimelund kan da ha vært en treklynge eller liten løvskog med grensemerker innhogd i trærne.^[6][8]

Geografi

Kart over søndre del av Grimelund, uten utmarken rundt Vettakollen og Slemdal i nord. Her er også Grimelundsbekken i øst.

Gården ligger mellom Ris gård i øst, Holmen gård i vest og Smestad gård i syd. Grimelund strakk seg i et langt belte. Beltet gikk fra Smestad i syd, til langt opp i Nordmarka og Vettakollen i nord. Ris og Holmen gård (vest og øst for Grimelund) bestod også av slike belter som gikk oppover til Nordmarka. Sophies Minde ble først etablert på Grimelunds område i Skådalen (ved Skådalen stasjon) i 1902. Dette ble også Vettakollen turisthotell, som i dag huser Oslo Montessoriskole.

Strøk og delbydel

Området rundt gården blir i dag kalt Grimelund, og grunnkretsene i området går under delbydel Grimelund. Grimelundshaugen og Lønnhaugen (etter den store villaen Lønnhaugen) er to andre områdenavn, men nesten ikke i bruk. Familien Husebye var i mellomkrigstiden kjent i nærområdet for å holde 17. mai-feiring på gården.^[9] Veiene Grimelundshaugen (fikk navn i 1933), Biskop Grimelunds vei (1952), Lønnhaugen allé (1939), Solskinnsveien og deler av Holmenveien ligger i strøket Grimelund. Grimelundsveien (1908) i nord er i hovedsak på Slemdal. Busstasjonen ved navn Grimelundsveien er imidlertid plassert i nordkanten av strøket Grimelund som tidligere gikk helt ned til Smestad, men ble noe redusert ved nedgravingen av Viggo Hansteens vei (Ring 3) til sunken highway. Skipsreder Fred. Olsen og hans sønn bor i området,^[10] og Per Asplin bodde i «Villa Grimelundsbakken» i Holmenveien 32, tegnet av Carl Berner i 1916 som egen bolig.^[11]

Historie

Eierskap

Grimelund har igjennom tidene hatt mange forskjellige eiere, og har etter første private eier vært et maktsentrum både nasjonalt og lokalt i Aker. I dag eies gården delvis av familien Husebye, som opprinnelig kommer fra Huseby gård. Sent 1300-tallet eide Oslo domkirke gården, i løpet av 1400-tallet overtok Nonneseter kloster gården, deretter satt Hovedøen kloster med Grimelund helt til 1617, da kronen overtok eierskapet av gården. Etter dette gikk gården over til privat eie. Borgermester Nils Lauritssønn var blant de første private eierne av gården. Etter borgermester Lauritssønn, kjøpte Halvor Toressøn gården i 1672. Senere kjøpte zahlkasserer Christian Petersen gården i 1758, og antagelig var det han som oppførte de eldste delene av dagens hovedhus. I 1782 solgte hans enke gården videre. På begynnelsen av 1800-tallet eide Hans Hansen Mørk (skiftet senere navn til Grimelund) gården, og det var han som oppførte inngangspartiet i Louis-seize-stil. I 1847 kjøpte en av sønnene på Huseby gård Grimelund, og familien bor der fortsatt. Husebyene er også i dag aktive i nærmiljøet i bydel Vestre Aker og Oslo. Lagdommer Eystein F. Husebye er kjent for sitt arbeid med Vinderenkrysset og fremtidige transportsystemer i Oslo by.^[12]

Grimelundsbakken

Grimelundsbakken var en tidligere hoppbakke, noe à la Husebybakken, som for øvrig var eid av samme familie som Grimelund (familien Husebye). Bakken var en av de første hoppbakkene i Oslo og Aker. Bakken lå i skråningen vest for gården, og tilløpet startet omtrent der Biskop Grimelunds vei 17 ligger nå.^[13] Hoppbakken var veldig populær på 1800-tallet, og det ble allerede i 1865 arrangert gutterenn i bakken.^[13] I januar 1881 ble det holdt sirkus i regi av Christiania Skiklubb, hvor blant andre brødrene Mikkjel og Torjus Hemmestveit demonstrerte sine skiferdigheter.^[13]

Grimelundsmøtene

Utdypende artikkel: Kretsen

Sommeren 1941 holdt en gruppe motstandsfolk flere møter på Grimelund gård.^[14] Denne gruppen ble senere kalt «Kretsen». Første møtet fant sted tidlig på sommeren. Møtet skulle forestille et normalt middagsselskap, og av den grunn ble medlemmene oppfordret til å komme med noen minutters mellomrom, for å unngå mistanke fra Gestapo eller andre tyskvennlige grupper. Grimelund var et godt valg, beliggende utenfor Oslo sentrum med ganske stor til nærmeste nabo. Dessuten hadde Grimelund flere tilkomstveier, noe som gjorde det lett å eventuelt forlate gården raskt. «Kretsen» besto av høyesterettsjustitiarius Paal Berg, direktør i Statistisk sentralbyrå Gunnar Jahn, finansrådmann i Oslo Paul Hartmann, universitetsrektor i Oslo Didrik Arup Seip, overrettssakfører Tor Skjønsberg, redaktør i Morgenbladet Olaf Gjerløw, stortingsmann Carl P. Wright, høyesterettsadvokat Øystein Thommesen, nestformann i Arbeiderpartiet Einar Gerhardsen (senere statsminister), sekretær Lars Evensen, høyesterettsdommer Ferdinand Schjelderup og verten, konsul Hans Halvorsen, som var leieboer på Grimelund.^[14]

Gårdsanlegget

Hele gårdsanlegget er vel bevart. Gårdsanlegget består i dag av en avlang låve, et stabbur, en sidebygning og et stort hvitt hovedhus, samt en smie. Det har vært flere gårdsbygninger på Grimelund, men de er enten revet eller bygget om til boliger. Else Marie Mustad Astrup beskriver gårdsplassen slik: «Tunet er harmonisk arrondert med en praktfull, gammel ask som tuntre og sentrum. Bebyggelsen rundt gårdsanlegget er pietetsfullt avstemt i forhold til gårdsbebyggelsen.»

Hovedhuset er tunets og gårdens dominerende hovedpunkt, og inngangspartiet er i Louis-seize-stil. Hans Hansen Mørk var eier av Grimelund i starten av 1800-tallet, og den ambisiøse Louis-seize-portalen skal stamme fra hans tid. Mørk var blant annet stortingsrepresentant for bøndene i Aker. Hovedbygningen har flere ganger blitt påbygd gjennom tidene. Den siste påbyggingen ble tegnet av den kjente arkitekten Carl Berner i 1922. Inngangspartiet er i Louis-seize-stil, mens resten av huset er i tidlig empire-stil.

Bevaring

Tunet på Grimelund, og til en viss grad fasaden på hovedhuset og sidebygningen, er av kulturhistorisk verdi, og oppført på byantikvarens gule liste. Interiøret i gårdsbygningene, med unntak for stabburet, er imidlertid av lav kulturhistorisk verdi, siden disse ikke har noen særlige originale trekk.

Det er fire boenheter på tunet, og familien Husebye bor i tre av dem, mens andre etasjen i hovedhuset er solgt.^[15]

Husmannsplasser

Grimelund gård tilhørte en gang storgårdene i Aker, og omfattet ca. 2 200 mål, hvorav 400 mål innmark,^[16] og kan sammenlignes med Ris og Holmen gård i størrelse. Derfor har Grimelund hatt mange husmannsplasser gjennom tidene. Husmannsplassene har byttet navn svært ofte, men ifølge oversikter fra 1700- og 1800-tallet hadde Grimelund i 1723 to husmp., i 1771 fire husmp., i 1801 fire husmp. og i 1865 tre husmannsplasser. De hadde navn som Wispomkring, Pissering, Slemdalbråten, Sadelmakerbråten, Libakken, Grimelundstuen og Gullerud. Holmenkollbanens stasjon Gulleråsen (tidligere Gullerudåsen stasjon) er oppkalt etter Gullerud som ble ryddet på 1200-tallet av en mann som sannsynligvis het Gulli.