Hafizullah Amin

Hafizullah Amin (født 1. august 1929 i Qazi ved Paghman nær Kabul, drept 27. desember 1979 i Tajbegpalasset i Kabul) var en afghansk politiker og den andre presidenten i Afghanistan for det afghanske kommunistpartiet.

Hafizullah Amin
Født		1. aug. 1929[1][2] Paghman (Nadir Shahs og Zahir Shahs styre)
Død		27. des. 1979[1][2] (50 år) Tajbeg-slottet (Den demokratiske republikken Afghanistan)
Beskjeftigelse		Politiker
Utdannet ved		Columbia University Teachers College, Columbia University
Parti		Afghanistans folkedemokratiske parti
Nasjonalitet		Den demokratiske republikken Afghanistan
Gravlagt		Tajbeg-slottet
Afghanistans 4. president
16. oktober - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal
Afghanistans statsminister
27. mars - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal
Afghanistans utenriksminister
1. mai 1978 - 28. juli 1979
Forgjenger		Mohammed Daoud Khan
Etterfølger		Shah Wali
Afghanistans forsvarsminister
28. juli - 27. desember 1979
Forgjenger		Mohammad Aslam Watanyar
Etterfølger		Mohammed Rafie
Generalsekretær for AFDP
16. oktober - 27. desember 1979
Forgjenger		Noor Mohammed Taraki
Etterfølger		Babrak Karmal

Liv og virke

Bakgrunn

Amin var født i landsbyen Qazi nær Kabul. Han studerte matematikk og fysikk ved universitetet i Kabul før han reiste til Columbia University i New York City der han tok mastergrad i 1957. Han forsøkte to ganger å ta doktorgraden, men strøk til eksamen begge gangene.^{[trenger referanse]}

Det var i USA at han før første gang hørte om de stalinistiske utrensninger i Sovjetunionen. Han ble begeistret for tanken om å få utryddet borgerskapet.^[3]

Politiker

Amin reiste hjem til Afghanistan i 1965 og sluttet seg til det afghanske kommunistpartiet der han ble et fremtredende medlem av den marxistisk-leninistiske Khalq-fraksjonen («folk»-fraksjonen).

Etter at Mohammed Daoud Khan ble drept i 1978 tok kommunistpartiet makten i landet. Noor Mohammed Taraki ble president i Den demokratiske republikken Afghanistan med Amin og Babrak Karmal som visestatsministre. Et forsøk på å innføre marxist-leninistiske reformer førte til omfattende motstand, og i februar 1979 ble USAs ambassadør Adolph Dubs drept. Khalq-fraksjonen fikk mer politisk makt, Karmal ble forvist til Europa og Amin ble statsminister i mars. Uroen fortsatte og regimet søkte støtte i Sovjetunionen. 8. oktober 1979 ble Taraki drept i en konfrontasjon mellom tilhengere av Taraki og Amin.

President

Amin ble da landets andre president. Regimet hans var fortsatt under press, og Amin forsøkte å styrke sitt maktgrunnlag og rensket antatte fiender ut av kommunistpartiet. Uroen fortsatte, og Amin drev en aggressiv politikk med å arrestere og henrette politiske motstandere.

Amin slo inn på en ytterliggående radikal politikk som ikke hadde sovjetisk støtte. Amin ble først forsøkt drept av KGB-agenter som forgiftet frokosten hans, men hans personlige lege klarte å redde livet hans.^{[trenger referanse]} Han ble senere drept av russiske fallskjermsoldater som stormet hans palass da Sovjetunionen invaderte landet 27. desember 1979. Under angrepet forstod ikke Amin hvem angriperne var; han trodde Sovjetunionen var på hans side og sa til som adjutant, «sovjeterne vil hjelpe oss».^[4] Adjutantsn assvart at det var sovjetere som angrep dem; Amin avviste først dette som en løgn. Bare etter at han hadde forsøkt forgjeves og kontakte generalstabens sjef, gikk det opp for ham.^[5]

Babrak Karmal ble den neste presidenten.