Halvesel

Halvesel (Equus hemionus) er en art som hører til i hestefamilien og består av fem underarter, men syriavillesel døde ut i 1927. Halveslet har relativt korte bein. Pelsen varierer mellom underartene og gjennom årstidene. Generelt er de rødbrune i sommerhalvåret og gulbrune i vinterhalvåret. Buken er gjerne enten hvit eller blakk i fargen. Av de nålevende underartene har kulan og onager status som truet i IUCNs rødliste. Arten som sådan regnes som nær truet, etter å ha blitt nedgradert fra statusen truet i 2015.^[1][2]

Halvesel
Kulan
Nomenklatur
Equus hemionus Pallas, 1775
Populærnavn
halvesel, villesel
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		hovdyr
Familie		Hestefamilien
Slekt		Equus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 NT — Nær truet
Økologi
Habitat		terrestrisk, ørken og stepper
Utbredelse
Opprinnelig og nåværende utbredelse
Inndelt i
Gobiesel Indisk villesel Iransk villesel Kulan Mongolsk villesel Syriavillesel († 1927)

Beskrivelse

Villeslet varierer i farge etter lokalitet (underart) og årstid. I hovedsak kan man si at fargen er rødbrun i sommerhalvåret og gulbrun i vinterhalvåret. Fargen på buken er enten nærmest hvit eller blakk. Villeslet karaktriseres av en tykk sort hårstripe med hvite kanter som løper langs ryggraden på dyrene. De har korte ekstremiteter og små hover. Skulderhøyden varierer normalt mellom 100 og 140 cm. Kroppslengden er normalt mellom 198 og 244 cm (221 cm i snitt), mens vekten ligger på 200-260 kg (230 kg i snitt).

Utbredelse og habitat

I historisk tid fantes denne arten vestover til Volga og Levanten, sørover til Den arabiske halvøy og nordvestlige India, og østover til nordlige Kina. Det er også gjort et funn ved Berlin i Tyskland fra siste istid. I dag finnes halvesel i Kina, Mongolia, India, Iran og Turkmenistan. Mer enn halvparten av bestanden holder imidlertid til i det sørlige Mongolia.^[1][3]

Halveslet finner man i ørken, halvørken og steppeland, der avstanden til en vannkilde ikke er mer enn 10–15 km. Det foretrekker sletteland og unngår terreng som er brattere enn 20°.^[1]

Atferd

Asiatisk villesel regnes om en monogam art. Hingsten vil derfor være sammen med hoppa og eventuelt føllet hele året gjennom. Villeslet parer seg i perioden april-oktober. Hoppa, som går drektig i 11-12 måneder, føder vanligvis kun ett føll, men statistisk dør mer enn havparten av alle føll i løpet av det første leveåret. Føllet når kjønnsmoden alder når det er ca- 3-4 år gammelt. Det er forventet at villesler kan leve til de blir omkring 12-14 år i vill tilstand. I fangenskap er det dokumentert at villesler kan leve til de blir 26 år gamle.

Villesler er svært hurtige dyr som kan nå en toppfart på nærmere 70 km/t.

Underarter

Det hersker uenighet om antallet underarter, men de fleste ser ut til å være enige om at det finnes minst fem (som beskrevet nedenfor).^[4] Noen regner imidlertid også kiang (E. h. kiang) og anatolsk villesel (E. h. anatoliensis) som underarter, men disse er altså omdiskutert, siden noen også regner dem som egne arter. De blir derfor ikke oppført på liste nedenfor. Anatolsk villesel regnes å ha utdødd omkring 1700. Gobikulanen regnes som en variant av mongolsk kulan.

• Equus hemionus khur, indisk villesel, khur
• Equus hemionus onager, Iransk villesel, onager
• Equus hemionus kulan, kulan, turkmensk kulan
• Equus hemionus hemionus, mongolsk kulan, mongolsk villesel
  • Equus hemionus luteus, gobiesel, gobikulan
• Equus hemionus hemippus, syriavillesel († Wien zoo 1929)