Handelsflåte

En handelsflåte er den samlede flåte av skip som et land har for å drive kommersiell virksomhet, i motsetning til marinen, som er flåten av fartøy beregnet på forsvar av landet. I moderne tid består handelsflåten av ulike typer handelsfartøy:

• Stykkgodsskip; containerskip i ulike størrelser og eldre type lasteskip
• Tørrlasteskip; bulkskip
• Tankskip; råoljetankere, gasstankere, produkttankere
• Kombinasjonsskip; OBO – tar både tanklaster og bulklaster
• Passasjerskip; alt fra små ferger til gigantiske cruiseskip
• Spesialskip; boreskip, tunglastefartøy, produksjonsskip, kjemikalietanker

Stykkgodsskipet «Cap San Diego» ved Überseebrücke i Hamburg, en fartøystype som i mange år var svært vanlig i ulike lands handelsflåter.

Den norske handelsflåten var i 2017 den fjerde mest verdifulle i verden etter Japan, Kina og Hellas.^[1] Oslo er en av verdens sentrale byer for shipping, ved siden av London, Singapore og New York.

Fra slutten av 1500-tallet tok nordmenn opp konkurransen med hollenderne på norskbygde skip. Opprettelsen av defensjonsskipsinstitusjonen i 1630, den engelske navigasjonsakten i 1651 og Londons bybrann i 1666 førte til oppsving både i skipsfart og skipsbygging. Den væpnede nøytralitet fra 1780 ga handelsflåten en solid basis. I 1778 var 88 % av den norske handelsflåten bygd ved norske verfter.^[2]

Halvparten av den norske handelsflåten gikk tapt i andre verdenskrig.^[3]

Koffardi (av mellomtysk: kopfardie, handelsreise) er et handelsfartøy, i motsetning til krigsskip.^[4] Uttrykket ble mest brukt i seilskutetiden, og gjerne som koffardifart om handelsrutene mellom Europa og de daværende kolonilandene.