Hanna Resvoll-Holmsen

Hanna Marie Resvoll-Holmsen (født 11. september 1873 i Vågå, død 1943 i Oslo) var en norsk botaniker og forkjemper for naturvern.

Hanna Resvoll-Holmsen
Født		11. sep. 1873[1] Vågå
Død		13. mars 1943[1] (69 år) Oslo[2]
Beskjeftigelse		Biolog, botaniker, økolog, oppdagelsesreisende, plantesamlar
Utdannet ved		Universitetet i Oslo
Ektefelle		Gunnar Holmsen (1909–)[3][2]
Søsken		Thekla Resvoll[2]
Barn		Per Holmsen[2]
Nasjonalitet		Norge
Medlem av		Det Norske Videnskaps-Akademi
Arbeidssted		Universitetet i Oslo
Hanna Resvoll-Holmsen på Commons

Hun var kjent for sine studier av floraen på Svalbard (1907–1910), dokumentert i hennes avhandling til cand.real. (1910), Observations botaniques (1913) og Om betingelserne for Spitsbergens planteliv (1920).

Familie

Hun var datter av Hans Resvoll (1823–1908) og Julie Martine Deichman (1831–1902). Faren var bankkasserer, og ble senere kopist i Justisdepartementet. Hun var søster til botanikeren Thekla Resvoll (1871-1948).

Hun giftet seg i 1894 med Hans Dieset, og tok navnet Resvoll Dieset. Ekteskapet ble oppløst i 1901.^[4]

Senere giftet hun seg med Gunnar Holmsen, som var bror av søsteren Theklas ektemann Andreas Holmsen. De fire etterlot seg en stor fotografisamling som nå i det vesentligste befinner seg i bildeavdelingen til Nasjonalbiblioteket i Oslo (Resvoll-Holmsen-samlingen).

Yrkesliv

Hanna Resvoll studerte ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

I 1907 dro hun som første kvinnelige, norske forsker til Svalbard på feltarbeid, som medlem av fyrst Albert I av Monacos ekspedisjon.^[5][6]

I 1908 dro hun tilbake til Svalbard, denne gangen som leder for en ekspedisjon hun selv hadde finansiert og utstyrt. Hun reiste sammen med en norsk ekspedisjon ledet av Adolf Hoel. I Hoels ekspedisjon deltok også Hjalmar Johansen og statsgeolog Gunnar Holmsen, og i 1909 inngikk Hanna Resvoll og Gunnar Holmsen ekteskap.^[7]

Fra 1915 til 1920 var hun universitetsstipendiat i plantegeografi, og fra 1921 til 1938 var hun dosent i samme fag. Hun utga verket Om fjeldvegetationen i det østenfjeldske Norge i 1920, og boken Svalbards Flora i 1927. og etterlot seg en større fotografi-samling hvor det vesentligste nå befinner seg i Nasjonalbiblioteket i Oslo, Bildeavdelingen (Resvoll-Holmsen-samlingen).

Hennes engasjement for å bevare Gjende, Bygdin og Sjoa på 1920-tallet ga henne tilnavnet «den første naturverner».^[8] 4. juli 2009 ble en minnestein over Hanna Resvoll-Holmsen avduket ved Gjendesheim.^[9]

Bibliografi

• Statistiske vegetationsundersøgelser fra Maalselvdalen i Tromsø amt (1914)
• Spitsbergen og Bjørnøya (Svalbard): det nye norske land i Nordishavet: dets historie, beskaffenhet og muligheter (1924)
• Svalbards flora: med en del om dens plantevekst i nutid og fortid (1927)
• I tidens løp: dikt (1930)