Hans Lammers

Hans Heinrich Lammers (født 27. mai 1879 i Lublinitz i Preussen i Tyskland, død 4. januar 1962 i Düsseldorf i Vest-Tyskland) var en tysk jurist og nazist. Han var mellom 1933 og 1945 sjef for Rikskanselliet i Berlin under Adolf Hitler.

Hans Lammers
Født		27. mai 1879[1][2][3] Lubliniec
Død		4. jan. 1962[4][5][3] (82 år) Düsseldorf
Beskjeftigelse		Dommer, politiker, jurist, advokat
Utdannet ved		Universitetet i Wrocław Universitetet i Heidelberg
Parti		Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei[6] Deutschnationale Volkspartei (–1932)
Nasjonalitet		Tyskland
Medlem av		Schutzstaffel[6]
Utmerkelser		9 oppføringer Jernkorset av 2. klasse (1914)[7] NSDAPs partimerke i gull (1937)[7] SS-Ehrenring (ukjent)[8] Sudetenlandmedaljen (ukjent)[7] Ehrenwinkel der Alten Kämpfer (ukjent)[7] Anschlussmedaljen (ukjent)[7] Jernkorset av 1. klasse (1914) German Olympic Decoration 1st Class (1936)[9] Faithfull Service Award 2nd Grade (1939)[7]
Hans Lammers på Commons

Han ble etter krigen dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser, men ble løslatt etter noen få år i fengsel.

Lammers var medlem av Deutschnationale Volkspartei før han 1932 sluttet seg til Nationalsozialistische Deutsche Arbeiterpartei (NSDAP). Etter Adolf Hitlers maktovertagelse i 1933 ble Lammers utpekt til rikskanselliets sjef.

Hans Heinrich Lammers mens han var i forvaring i 1947

Vidkun Quisling, NS-leder og nybakt «ministerpresident» etter statsakten, mottas hos Hitler i Berlin 13. februar 1942. Foran fra venstre: rikskommissær Josef Terboven, Quisling, Hitler, kansellisjef Lammers, sjefsadjutant Julius Schaub og partisekretær Martin Bormann (foran til høyre).

Foto: Riksarkivet

Under ministerieprosessen etter andre verdenskrig ble Lammers dømt til 20 års fengsel for krigsforbrytelser og brudd på menneskerettighetene. Den amerikanske High Commissioner omgjorde i 1951 straffen til 10 års fengsel, men allerede det samme året ble Lammers sluppet fri.