Hapi

Hapi er i henhold til oldtidens egyptiske religion og mytologi gud for Nilens årlige og livgivende oversvømmelser. Denne årlige hendelsen fører til at elven avsetter og gjødsler områdene rundt elvebredden med en rik silt (fruktbar jord) som gjør det mulig for egypterne å dyrke og høste avlinger.^[1] Hapi ble i stor grad feiret blant egypterne. En del av de titler han fikk var «Herre av fiskene og fuglene i våtmarken» og «Herren av elven som gir grøde». Han ble typisk framstilt som en tvekjønnet i den forstand at han hadde trekkene til begge kjønn; en stor mave og hengbryster, bar et lendeklede og et seremonielt falskt skjegg.^[2]

Hapi i hieroglyfer
Hapi
Hapi, vist som et ikonografisk par av seg selv, symbolsk knytter sammen Øvre og Nedre Egypt.

Mytologi

Den årlige oversvømmelsen av Nilen ble leilighetsvis sagt å være «Hapis ankomst».^[1] Ettersom oversvømmelsen skaffet fruktbar jord i et område som ellers var en ørken, var Hapi en fruktbarhetsgud. Han hadde store kvinnelige bryster ettersom de representerte elvens livgivende kvaliteter. Som vesentlig fruktbarhetsgud ble han tidvis forstått som «gudenes far»,^[1] og betraktet som en omsorgsfull far som bidro til å opprettholde balansen i kosmos.^[1]

Egypterne forestilte seg at han bodde i en stor grotte ved den antatt kildene til Nilen ved Aswan.^[3] Hapis kult var hovedsakelig knyttet til første katarakt ved Elefantine (ikke langt fra Aswan). Hans prester var involvert i ritualer for å sikre stabil vannstand i elven påkrevd for den årlige vannstanden. Ved Elefantine var lokaliseringen av to offisielle nilometere for måling av Nilens vannstand og forutse den årlige oversvømmelsen.

Hapi, bærer fram offer.

Hapi ble ikke betraktet som en gud for selve Nilen, men særskilt for den årlige oversvømmelsen.^[1] Han ble også betraktet som en «venn av Geb», den egyptiske guden for jorden,^[4] og «Herre av Neper», guden for kornet.^[5]

Mer utpenslete mytologiske detaljer forestilte seg at han var ektefelle av gudinnen Nekhebet med gribbhode i Øvre Egypt, og av gudinnen Wadjet i Nedre Egypt. Da han fikk attributtene til Nun, ble han også ektefelle av Nuns hustru, den opphavelige gudinnen Naunet av Ogdoaden. Han var også tilknyttet Osiris, en annen vannrelatert fruktbarhetsgud, og således ble Nekhebet og Wadjet også sett på som aspekter av Isis, Osiris’ hustru.^[6]

Ikonografi

Steinplate av kalkstein med Hapi, fra 12. dynasti og fra fundamentet av tempelet til Thutmose III, Koptos, Egypt. Nå i Petrie Museum of Egyptian Archaeology, London

Selv om Hapi var forstått som av hankjønn og bar falsk skjegg, ble han avbildet med hengebryster og stor mave, antagelig for å symbolisere Nilens fruktbarhet. Han ble også framstilt med blå^[2] eller grønn hud, noe som er tolket som å representere vann. Andre attributter varierte avhengig av hvilken region av Egypt hvor bildet ble framstilt. I Nedre Egypt ble han smykket med papyrusplanter og hadde selskap av frosker, typisk for regionen. I Øvre Egypt ble han vist med lotusplanter og krokodiller, som var typisk for denne regionen.

Hapi ble ofte avbildet mens han serverte mat fra et fat eller helte vann fra en amfora. Meget sjelden ble han framstilt som flodhest. I løpet av nittende dynasti ble han framstilt som et par, to like figurer som refleksjoner av hverandre. Hver av dem holdt og knyttet sammen de lange stenglene til to planter som representerte Øvre og Nedre Egypt, symbolsk knyttet de to halvdelene av Egypt sammen rundt en hieroglyf som hadde betydningen «forening».^[2] Denne symbolske representasjonen ble ofte hogd ut på fundamentet til statuer av den sittende farao.^[2]