Harun al-Rashid

Harun al-Rashid (arabisk: هارون الرشيد, født 17. mars 763, død 24. mars 809) var en kalif i Bagdad av abbasidedynastiet. Han er berømt som en hovedperson i Tusen og en natt. Harun var en yngre sønn av kalifen Al-Mahdi. Han kom til makten etter at hans bror Al-Hadi døde i 786. Da hans regjeringstid var et høydepunkt i kalifatets historie, er det mange fortellinger om hans gjerninger, blant annet om barmakidenes fall og hans ambassade til Karl den store.

Harun al-Rashid
Født		19. feb. 766 Rayy
Død		24. mars 809 (43 år) Tus
Beskjeftigelse		Politiker, lyriker
Embete		Abbasid caliph (786–809)
Ektefelle		11 oppføringer Zubaidah bint Ja'far Abbasa bint Sulayman Umm Muhammad bint Salih Q12212588 Maridah bint Shabib Al Karmahana ِِAlothmania Q134160232 Q134166688 Q134269835 Q134270679
Partner(e)		Inan Marajil
Far		Al-Mahdi
Mor		Al-Khayzuran
Søsken		6 oppføringer Al-Hadi Ulayya bint al-Mahdí Abbasa Banuqa Ubaydallah ibn al-Mahdi Ibrahim ibn al-Mahdi[1]
Barn		7 oppføringer Al-Amin Al-Ma'mun Al-Mu'tasim Ahmed Al-Sabti Al-Qasim ibn Harun al-Rashid Abu ʿIsa Muhammad ibn Harun al-Rashid Sukaynah bint Harun al-Rashid
Gravlagt		Harun al-Rashid Mausoleum
Harun al-Rashid på Commons

Liv og virke

Bakgrunn, oppvekst, tidlig virke

Harun var sønn av den tredje abbasidiske kalif, Muhammad ibn Mansur al-Mahdi, og en jemenittisk slavinne. Hans mor fikk stor innflytelse i statsstyret og påvirket Harun sterkt.

Harun ledet allerede som prins i vellykkede felttog mot Bysants der han herjet Anatolia årene 780 og 782, og nådde til og med Bosporus, der han og hans hær kunne skue over til Konstantinopel. Han hadde imidlertid ikke til hensikt å prøve å erobre den sterkt befestede bysantinske hovedstaden, men ville demonstrere kalifatets styrke.^[2][3] Bysants ble imidlertid pålagt å betale tributt til kalifen. Fire år senere avbrøt den bysantinske keiserinne Irene å betale tributten, og åpen krig brøt ut igjen. Bysantinerne erobret den befestede by Hadath i Kilikia og hadde flere seirer i innledningsfasen.^[4] Samme år besteg Harun kalifatets trone og tok initiativet i krigen, som ble avsluttet til fordel for abbasidene i 798.

Kalif

Kalif Harun al-Rashid mottar Karl den stores delegasjon, maleri av Julius Köckert 1864

Vijajetene under Harun al-Rashids tid

Harun al-Rashid grunnla det store biblioteket i Bagdad, Visdommens hus,^[5] og gjorde byen til et litterært og akademisk sentrum. Biblioteket skulle få sine glansdager under Haruns sønn, kalif Al-Mamun. I Harun al Rashids tid ved makten nådde det abbasidiske kalifat sitt høydepunkt både politisk, økonomisk og kulturelt. I 796 flyttet Harun hele kalifatets administrasjon fra Bagdad til ar-Raqqah ved elven Eufrats strand.

Han opprettet gode forbindelser med Tangdynastiet i Kina, og dette banet vei for økt handel og kunnskapsutveksling.^[6][7] Han var også en samtidig med Karl den store, som han utvekslet sendemenn og gaver med. Blant de gaver som Harun ga til Karl den store fremheves gjerne en vannklokke og den asiatiske elefanten Abul-Abbas.^[8]

Den politiske stabiliteten ble sikret under bamarkidiske vesirer, og handelsforbindelser med Kina (Haruns sendebud i Xian), India og Europa ble videreført. På samme måte som sin umayyadiske forgjenger kalif Umar II forordnet Harun i 807 at alle kristne og jøder skulle bære et særskilt kjennetegn på klærne. Jøder skulle bære et gult og kristne et blått belte.

Opprør og splittelse

Abbasidekalifatet var ved begynnelsen av Haruns regjeringstid relativt sentralstyrt, men en stor skattebyrde skapte sosiale spenninger. Dette bidro til begynnelsen på en splittelse av det veldige riket. Særlig gjaldt dette de nordafrikanske vasallene, som oppnådde total uavhengighet. Det muhallabidiske herskerdynastiet i Ifriqiya (Tunis) brøt sammen, og det nye aghlabidiske dynasti ble bare nominelt underordnet kalifen. Idrisidene i dagens Marokko brøt helt med det sunnimuslimske kalifatet og opprettet et uavhengig sjiamuslimsk dynasti i det vestlige Maghreb. Også i Egypt var det opprør på grunn av overbeskatningen.

Krig med Bysants

I 802 ble Bysants´keiserinne Irene styrtet, og Nikeforos I ble ny keiser. Han sluttet umiddelbart å betale tributt til Harun. Dette førte til en ny krig mellom det abbasidiske kalifatet og Det bysantinske rike. Etter å innledningsvis ha beseiret araberne i flere slag, ble Anatolia invadert i 806 av en hær på over 130 000 mann under ledelse av Harun, og ble på ny herjet av muslimene. Nikeferos måtte i 807 slutte fred, og gjenopptok tributten til kalifatet.^[9]

Død

Harun al-Rashid døde i år 809 i byen Tus i Khorasan under et felttog mot opprørere i Transoksania. Allerede i år 802 hadde han delt opp sitt rike mellom sine sønner Al-Amin og Al-Mamun. Denne beslutning kom til å lede til en tronfølgekrise som ble etterfulgt av borgerkrig. Selv om Al-Mamun seiret over sin eldre bror i år 813, fortsatte borgerkrigen frem til år 827 og svekket kalifatet kraftig.