Hasselslekten

Hasselslekten (Corylus) er en slekt i bjørkefamilien. Det er vanlig å regne slekten til bjørkefamilien, som er løvtrær og store busker hjemmehørende på den tempererte nordlige halvkule.^[1][2][3] Enkelte forskere velger å plassere hasselslekten (Corylus), humlebøkslekten (Ostrya), agnbøkslekten (Carpinus) og Ostryopsis i en egen familie – Corylaceae (hasselfamilien).^[4][5] Frukten av hasselen er hasselnøtten, som er spiselige.

Hasselslekten
Hassel (Corylus avellana)
Nomenklatur
Corylus L., 1753
Populærnavn
hasselslekten
Klassifikasjon
Rike		Planter
Divisjon		Dekkfrøete planter
Klasse		Tofrøbladete planter
Orden		Bøkeordenen
Familie		Bjørkefamilien
Økologi
Antall arter:		11 (+hybrider)
Habitat:		terrestrisk
Utbredelse:		nordlige halvkule
Inndelt i
amerikahassel (C. americana) hassel (C. avellana) Corylus chinensis tyrkerhassel (C. colurna) nebbhassel (C. cornuta) himalayahassel (C. ferox) Corylus heterophylla Corylus jacquemontii storhassel (C. maxima) japanhassel (C. sieboldiana) Corylus tibetica

Pollen (blomsterstøv) fra hasselarter, som ofte er årsaken til allergi på senvinteren eller tidlig på våren, kan identifiseres under forstørrelse (600×) ved deres karakteristiske granulære (kornet) ytre vegg (strukturen kalles exin)^[6] som har tre iøynefallende porer.^[7]

Anvendelse

De tynne seige kvisten fra hassel er brukt til flettverk og tønnebånd. Veden brukes også til trekull, som blir av svært god kvalitet.

Nøttene inneholder ca. 60 % olje, 20 % proteiner og en del C-vitaminer. De er blitt brukt både som menneske- og dyreføde, og som råstoff for både såpe- og parfymeproduksjon.

Tradisjon

Hasselen har tidligere hatt betydning som «varseltre»; mange nøtter betød en våt høst og kald vinter, mens få nøtter spådde en tørr høst og mild vinter.