Heart of Midlothian FC
skotsk fotballag From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Heart of Midlothian Football Club, vanligvis kalt Hearts, er en skotsk fotballklubb som spiller i Scottish Premiership. Klubben ble stiftet i 1874, og de vant sitt første av fire ligamesterskap i 1895. «Hearts», som er kallenavnet til Heart of Midlothian, spiller hjemmekampene sine på Tynecastle Stadium i den vestlige delen av Edinburgh. Byen Edinburgh ligger i den skotske regionen City of Edinburgh. Roald «Kniksen» Jensen spilte for klubben i perioden 1965-72.
Byen Edinburgh har to lag i den profesjonelle ligaen. Hearts er fra gammelt av det protestantiske laget i byen, mens rival Hibernian er det katolske. Det religiøse elementet i rivaliseringen mellom lagene har imidlertid ikke vært like sterk som det i Glasgow mellom Rangers og Celtic.
Remove ads
Historie
Første år
Klubben ble opprettet av en gruppe venner fra Heart of Midlothian Dancing Club Speed.[1] Den tradisjonelle fortellingen om opprettelsen var at vennegjengen kjøpte en ball før de spilte fotball i henhold til lokale regler på Tron, og der ble de dirigert av en lokal politimann til å spille på Meadows. Fotball med lokale regler var en blanding av rugby og den fotball som er kjent i dag.[1] I desember 1873 ble spilt kamp mellom Queens Park og Clydesdale ved Raimes Park i Bonnington, et distrikt i Edinburgh.[2] Det var den første gangen at reglene fra dagens fotball ble benyttet i Edinburgh. Medlemmene fra danseklubben så kampen og i 1874 besluttet de å gå over til de nye reglene.[3] Den nye siden var Heart of Mid-Lothian Football Club.[1] Den nøyaktige datoen for klubbens opprettelse ble aldri nedtegnet,[1] men Tom Purdie hevdet at klubben ble opprettet i 1873.[4] Den eldste omtalen av Heart of Midlothian i en sportslig sammenheng er rapportert i avisen The Scotsman den 20. juli 1864 om The Scotsman mot Heart of Mid-Lothian i cricket. Det er dog ikke kjent om det er den samme klubben som senere ble fotballklubben, men det var vanlig for fotballklubber den gang å spille andre former for sportsgreiner.[5]
Klubben tok sitt navn fra fengselet Heart of Midlothian,[1] som ble revet i 1817, men som var fortsatt levende i folks bevissthet ved Walter Scotts roman The Heart of Midlothian.[6][7]
Ledet av kaptein Tom Purdie spilte klubben sine kamper på East Meadows[2] og i 1875 ble klubben medlemmer av Skottlands fotballforbund og var selv med på å grunnlegge Edinburghs fotballforbund.[1] Ved å bli medlemmer av førstnevnte kunne Hearts spille i den skotske cupen for første gang. De møtte 3rd Edinburgh Rifle Volunteers i oktober 1875 ved Craigmount Park[8] i Edinburgh. Kampen endte med uavgjort og ingen mål. En omkamp ble spilt på gressenga som på nytt endte i 0 – 0. I henhold til reglene på den tiden gikk begge klubbene videre til neste runde hvor Hearts tapte for Drumpellier FC.[9]
Ved sesongen 1884–85 sleit klubber i Skottland med trekke til seg spillere da det var langt mer attraktivt å spille i England på grunn av den profesjonelle statusen der.[1] Etter å ha vunnet 11–1 i den skotske cupen over Dunfermline,[10] ble det fremmet protest mot klubben for å ha benyttet to profesjonelle spillere.[1] Hearts ble suspendert i to år på grunn av dette var i strid med datidens regelverk. De ble således den første skotske klubben som ble suspendert.[11] Etter en endring ved klubbenes komite ble de sluppet inn igjen.[1]
Tidlig suksess
Hearts hadde betydelig suksess i de første årene til skotske fotballigaen, de vant ligaens mesterskap i 1895 og i 1896. De vant også fire cupfinaler i en 15 års periode fra 1891 til 1906. Laget spilte mot engelske Sunderland AFC i verdensmesterskapet for 1894/95, men tapte 5-3. Derimot vant klubben verdensmesterskapet i 1902 ved å beseire engelske Tottenham Hotspur FC 3-1 ved Tynecastle Park, etter et uavgjortresultat på 0-0 i London noen få måneder tidligere.[12]
Hearts under den første verdenskrig
I november 1914 ledet Heart of Midlothian førstedivisjon komfortabelt,[13] etter å ha startet sesongen 1914–1915 med åtte påfølgende seire, inkludert med å slå regjerende mestre Celtic 2–0.[14]
Dette sammenfalt ved utbruddet av den første verdenskrig og begynnelsen på en offentlig debatt om hvor moralsk det var å fortsette med profesjonell fotball mens unge soldater døde ved fronten. En begjæring ble sendt til den skotske fotballforeningen om å utsette sesongen samtidig som en av fotballvennene, formann for Airdrieonians FC, Thomas Forsyth, erklærte at «å spille fotball mens vår menn slåss er motbydelig.»[15] Mens anmodningen ble behandlet ventet fotballforeningen på råd fra Krigsministeriet og merket seg at Frederick Charrington, en filantrop fra East London, som orkestrerte en offentlig kampanje om få profesjonell fotball utsatt, og fikk stor folkelig støtte for dette synet.[16]
Taktikken til Charringtons kampanje var å rette skam mot fotballspillere og myndighetspersoner ved offentlige og private fordømmelser. Som svar på tiltalen gikk 16 spillere fra Hearts inn i George McCraes ny bataljon av frivillige, og meldte seg som helhet den 25. november 1914. Bataljonen ble 16th Royal Scots og var den først som fikk oppnavnet «fotballbataljonen». De frivillige besto også av rundt 500 Hearts-tilhengere, 150 som heiet på Hibernian FC og et antall fotballspillere fra Raith Rovers, Falkirk og Dunfermline.[17] Militærtrening ble således lagt som en del av fotballtreningen hos Hearts, og hadde i tillegg en uovertruffen seiersrekke på 20 kamper på rad mellom oktober og februar.[18] Imidlertid, utmattet fra det anstrengelsene med militærtrening som to ganger omfattet 10 timer med nattlige utmarsjer før en fotballkamp,[19] førte til sist til at formen dalte, foruten også at flere spillere ikke var i stand til å delta i nøkkelkamper. Nederlag for St Mirren og Morton førte til at Celtic kunne ta ligatittelen med 4 poeng.[18]
Krigen krevde livene til syv av spillerne på førstelaget: Duncan Currie, John Allan, James Boyd, Tom Gracie, Ernest Ellis, James Speedie og Harry Wattie.[20]
Det ble opprettet to krigsminnemerker for å markere denne perioden. McCrae's Battalion Great War Memorial i franske Contalmaison og Heart of Midlothian War Memorial i Haymarket i Edinburgh i 1922.[21] Ytterligere et krigsmonument for spillerne fra 1914 har blitt foreslått av klubben.[22] Trofaste tilhengere av klubben har årlige pilegrimsreiser til Contalmaison,[23] mens klubben selv har deres minnemarkeringer ved Haymarket.[24]
Remove ads
Meritter
Sesonger
Nordmenn som har spilt for klubben
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads