Hermann von Helmholtz

Hermann Ludwig Ferdinand von Helmholtz (1821–1894) var en tysk lege og fysiker. Hele hans liv var viet vitenskapen.^{[trenger referanse]} Hans forskning strakte seg fra områder som solsystemets opprinnelse til energisparing og elektromagnetisme.

Hermann von Helmholtz
Født		Hermann Ludwig Ferdinand Helmholtz 31. aug. 1821[1][2][3][4] Potsdam[5][6][7][8]
Død		8. sep. 1894[1][2][3][4] (73 år) Charlottenburg[9] Berlin[6]
Beskjeftigelse		Fysiker, øyelege, musikkforsker, musikkteoretiker, universitetslærer, psykolog, fysiolog, biofysiker, filosof, anatom, naturviter, militærlege, patolog
Utdannet ved		Hermann-von-Helmholtz-Gymnasium Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin Pépinière
Doktorgrads- veileder		Johannes Peter Müller[10]
Ektefelle		Anna von Helmholtz (1861–; bryllupssted: Heidelberg) Olga von Helmholtz (1849–1859; bryllupssted: Dahlem)
Barn		Richard von Helmholtz Robert von Helmholtz Ellen von Siemens-Helmholtz Friedrich Julius von Helmholtz
Nasjonalitet		Kongeriket Preussen Det tyske riket
Gravlagt		Friedhof Wannsee, Lindenstraße
Medlem av		22 oppføringer Royal Society Det prøyssiske vitenskapsakademiet Kungliga Vetenskapsakademien Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Det ungarske vitenskapsakademiet American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund Poznańskie Towarzystwo Przyjaciół Nauk Bayerische Akademie der Wissenschaften Det russiske vitenskapsakademi American Philosophical Society[11] Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Koninklijke Nederlandse Akademie van Wetenschappen National Academy of Sciences (1883–; Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Royal Academy of Medicine of Belgium Accademia delle Scienze di Torino (1870–)[6] Royal Society of Edinburgh Kungliga Musikaliska Akademien (1870–) Kungliga Vetenskaps-Societeten i Uppsala (1872–) Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		8 oppføringer Copleymedaljen (1873)[12] Faraday Lectureship Prize (1881) Pour le Mérite for vitenskap og kunst Bayerischer Maximiliansorden für Wissenschaft und Kunst (1866) Matteucci-medaljen (1868) Albert-medaljen (1888)[13] Croonian Medal and Lecture (1864) Utenlandsk medlem av Royal Society (1860)[14]
Hermann von Helmholtz på Commons

Heimholtz, 1848

Helmholtz-resonator (i) og instrumentering.

Helmholtz er også kjent for Helmholtz-resonatoren. Denne har to vilkår: Hastigheten av fluidet i volumet må være tilstrekkelig liten for å anta at trykket er det samme over hele volumet; man ser vekk i fra kompressibiliteten av væske i røret og den volumetriske strømmen er lik langs hele røret.

Den termodynamiske tilstandsfunksjonen Helmholtz' fri energi er oppkalt etter Hermann von Helmholtz.

Han var sønn av August Ferdinand Julius Helmholtz og Caroline Penne (1797–1854). Hans yngre bror Otto ble ingeniør, og de to hadde livet gjennom tett kontakt.

Helmholtz gikk på Große Stadtschule i Potsdam, der faren var direktør. Der fikk han utdanning i filosofi og i gamle og nye språk.

Priser (utvalg)

• 1873 – Copleymedaljen