Hiragana

Hiragana (平仮名, Hiragana) er en japansk stavelsesskrift, som sammen med katakana og kanji utgjør det japanske skriftspråket.^[1][2] Hver kana representerer en stavelse. Det er enten en vokal (som for eksempel en A (あ, A)) eller en konsonant etterfulgt av en vokal (som for eksempel Ka (か, Ka)). Eneste unntak er N (ん, N).^[1][2]

Kana

• Hiragana
• Katakana
• Hentaigana
• Man’yōgana

Hiragana brukes i ord det ikke finnes kanji for, ord forfatteren ikke kjenner kanjitegnet for, eller i situasjoner der bruk av kanji blir for formelt.^[3] Dessuten brukes hiragana for å danne endelser på verb og adjektiv. Også partiklene i språket blir skrevet med hiragana.^[3]

Tegnene

Det finnes 46 grunntegn i hiragana-systemet^[4] (48 med ゐ (wi, ゐ) og ゑ (we, ゑ), som ikke er i bruk mer).^[2] Det finnes flere måter å stave japanske tegn med latinske bokstaver, men Hepburn-systemet er det vanligste.^[5][6]

vokaler					yōon (diftonger)
あ a	い i	う u	え e	お o	(ya)	(yu)	(yo)
か ka	き ki	く ku	け ke	こ ko	きゃ kya	きゅ kyu	きょ kyo
さ sa	し shi	す su	せ se	そ so	しゃ sha	しゅ shu	しょ sho
た ta	ち chi	つ tsu	て te	と to	ちゃ cha	ちゅ chu	ちょ cho
な na	に ni	ぬ nu	ね ne	の no	にゃ nya	にゅ nyu	にょ nyo
は ha	ひ hi	ふ fu	へ he	ほ ho	ひゃ hya	ひゅ hyu	ひょ hyo
ま ma	み mi	む mu	め me	も mo	みゃ mya	みゅ myu	みょ myo
や ya		ゆ yu		よ yo
ら ra	り ri	る ru	れ re	ろ ro	りゃ rya	りゅ ryu	りょ ryo
わ wa	ゐ wi		ゑ we	を wo
				ん n
が ga	ぎ gi	ぐ gu	げ ge	ご go	ぎゃ gya	ぎゅ gyu	ぎょ gyo
ざ za	じ ji	ず zu	ぜ ze	ぞ zo	じゃ ja	じゅ ju	じょ jo
だ da	ぢ (ji)	づ (zu)	で de	ど do	ぢゃ (ja)	ぢゅ (ju)	ぢょ (jo)
ば ba	び bi	ぶ bu	べ be	ぼ bo	びゃ bya	びゅ byu	びょ byo
ぱ pa	ぴ pi	ぷ pu	ぺ pe	ぽ po	ぴゃ pya	ぴゅ pyu	ぴょ pyo