Hostilianus

Hostilianus (latin: Gaius Valens Hostilianus Messius Quintus Augustus;^[1] engelsk: Hostilian; født 230?, død 251) var romersk keiser i 251. Han var sønn av den framtidige keiser Decius. Han var også den yngre bror av med-keiser Herennius Etruscus. Hostilianus ble den første keiseren på 40 år som døde av naturlige årsaker da pesten nådde Roma.^[2]

Hostilianus GAIVS VALENS HOSTILIANVS MESSIVS QVINTVS AVGVSTVS
Født		230? Sirmium, Illyricum
Død		September/oktober 251 (21 år) Roma, Italia Naturlige årsaker (pest)
Beskjeftigelse		Hersker
Embete		Romersk keiser (251–251)
Far		Decius
Mor		Herennia Etruscilla
Søsken		Herennius Etruscus Messia Decia
Nasjonalitet		Romerriket
Navn før tiltredelse		Gaius Valens Hostilianus Messius Quintus Augustus
Regjerte		251 (4-5 måneder)
Forgjenger		Decius og Herennius Etruscus
Etterfølger		Gallus og Volusianus
Hostilianus på Commons Se også liste over romerske keisere

Liv og virke

Hostilianus ble født i Sirmium (i dag Sremska Mitrovica, Serbia) i Illyricum. Hans far var Decius og hans mor var dennes hustrus Herennia Cupressenia Etruscilla. Han hadde en eldre bror ved navn Herennius Etruscus.^[3][4]

Etter at hans far ble forfremmet til den romerske keisertronen, ble Hostilianus behandlet som en keiserlig fyrste, men han ble alltid holdt i skyggen av sin bror Herennius som hadde privilegiene av å være eldre og arving. I begynnelsen av 251 opphøyde Decius sin sønn Herennius til med-keiser, og Hostilianus etterfulgte ham som princeps iuventutis («ungdomsfyrste»).^[5]

Decius og Herennius dro deretter ut på et krigstokt for å straffe den gotiske høvdingen Cniva (Kniwa) for angrep over grensen langs elven Donau. Hostilianus ble værende igjen i Roma grunnet hans manglende erfaring. Keiserinne Herennia ble navngitt som fungerende regent.

Krigen mot goterne ble en katastrofe. Både Herennius og Decius ble drept i slaget ved Abrittus og ble de første to keiserne som ble drept av en utenlandsk hær i kamp.^[6] Den romerske hæren ved Donau utropte Trebonianus Gallus som ny keiser, men Roma anerkjente Hostilianus' rett som kronprins. Ettersom Gallus var en respektert hærfører var det frykt for enda en innbyrdeskrig om etterfølgelsen som keiser, til tross for det faktum at Gallus valgte å respekterte avgjørelsen til det romerske senatet og adopterte Hostilianus. Men senere i 251 nådde et pestutbrudd Roma, Cyprianus' pest, og Hostilianus var en av de mange som døde i epidemien. Han ble den første keiseren på 40 år som døde av naturlige årsaker, den ene av kun 13.^[5] Hans død åpnet veien for styret til Gallus sammen med hans sønn Volusianus. Keiserinne Herennia ble avsatt.^[5]