Hugo Boss
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Hugo Boss er et klesmerke med hovedsete i Metzingen i Tyskland. Boss spesialiserer seg på herreklær i den dyre prisklassen og er et av verdens ledende merker. Selskapet ble etablert i 1924 og er oppkalt etter sin grunnlegger, Hugo Ferdinand Boss (1885–1948). I 2013 hadde det 12 496 ansatte.
Remove ads
Historie
Firmaet ble grunnlagt i 1924 som fabrikk for arbeidsklær i småbyen Metzingen i Landkreis Reutlingen i Schwaben, sør i Tyskland. De første årene var det rundt 20 ansatte, og bedriften klarte så vidt å holde det gående med produksjon av klær tilpasset de lokale kundenes ønsker. I 1931 begynte bedriften så smått å produsere uniformer for NSDAP, senere i større skala for alle nazi-statens uniformerte grener, slik at Boss vokste til et mellomstort selskap. Boss meldte seg inn i NSDAP i 1931. Firmaet spesialiserte seg på uniformer til hæren, særlig etter at verneplikt ble innført i 1935, og behovet økte – mye fra rundt 1936, med en topp i 1940–1941. De store bestillingene på uniformer kom særlig fra og med 1938. Fra april 1940 satte Boss og andre tekstilbedrifter opp et tog som fraktet kvinner fra Łódź (sentrum for polsk tekstilindustri) til Sør-Tyskland for tvangsarbeid. Bedriften Boss hadde tilgang til arbeidskraft under hele krigen. Fra 1942 begynte regimet å betale mindre, for å redusere statens utlegg.[2][3]
En av Boss' tidlige kunder var tekstilforhandleren Rudolf Bern som skaffet Boss kontrakt på produksjon av brune skjorter til NSDAP (trolig fra 1928). Boss sydde også klær til andre politiske partier, og uniformer til politi og postvesen. Bedriften gikk i realiteten konkurs under depresjonen, men fikk i 1931 mulighet til å fortsette driften etter avtale med kreditorene. De svarte SS-uniformene ble utformet i 1932 av Walter Heck og SS-mannen professor Karl Diebitsch. Boss medvirket ikke ved utformingen, men produserte uniformene. I 1940 hadde han 250 ansatte og var ikke blant de store leverandørene til nazistene. Fabrikkens tvangsarbeidere levde under elendige forhold. Før krigen ble det laget brune skjorter, svarte SS-uniformer og uniformer til Hitlerjugend. Under krigen produserte bedriften særlig uniformer for hæren og for Waffen-SS.[4][3] Hugo Boss meldte seg inn i NSDAP i 1931. Firmaet var en av mange tekstilbedrifter som solgte til nazistene og ikke blant de største, men den eneste som etter krigen ble et betydelig og internasjonalt kjent merkenavn.[3]
Hugo Boss' fabrikk sydde uniformer til SA, også i 1932 da SA fikk forbud mot å gå med uniform i Tyskland. Firmaets overskudd nesten tidoblet seg fra 5 000 Reichsmark i 1932 til 241 000 i 1941. En venn av Boss, Adolf Herold, garanterte for lån til Boss under finanskrisen på slutten av de vanskelige 1920-årene, og introduserte ham til de rette kretsene gjennom en jaktklubb. Men Herold var jøde, og da Hitler kom til makten i 1933, ble det vanskelig. Herold var blant jødene som satt en uke i Dachau konsentrasjonsleir etter krystallnatten i november 1938.[5] Han ble nødt til å selge hjemmet sitt og firmaet i Metzingen, siden byen ville bli «jødefri». Barna hans klarte å forlate Tyskland mens det fortsatt var mulig; sønnen Walter og datteren Gertrud dro til USA, mens den yngste datteren Gretl hadde bosatt seg i Palestina med mannen sin i 1935. Maskiner og utstyr fra Herolds strikkevarefabrikk ble overtatt av strikkevarefabrikken Adolf Baur i Metzingen i 1939. Herold og hans kone Jenny Herold håpet å få utvandre til USA; men i 1941 ble de deportert til Riga i Latvia og drept der i 1942[6] som fanger i konsentrasjonsleiren Jungfernhof.[7][8]
Faglærte arbeidere foretrakk mer lukrative jobber innenfor våpenproduksjon og andre ingeniørfag. Dette bidro til knapphet på arbeidskraft i tekstilindustrien, men bedriften Hugo Boss fikk tvangsarbeidere fra april 1940: 40 franske og 140 fra Polen.[9] Småbyen Metzingen hadde på det meste 1 240 tvangsarbeidere. Tvangsarbeiderne fra Polen ble skilt etter kjønn, og kvinnene plassert hos familier i byen. Mennene ble plassert i en egen leir for Hugo Boss.[3]
I 1930-årene var hele selskapets ledelse nazister som stilte på arbeid i uniform; de skal også ha brukt hitlerhilsen.[10] Dermed mottok de betydelige ordrer fra SA, SS, Wehrmacht og HJ. Under andre verdenskrig benyttet firmaet seg i utstrakt grad av tvangsarbeidere fra konsentrasjonsleire.[11] I etterkrigstidens rettsoppgjør ble Hugo Ferdinand Boss først klassifisert som «medskyldig», senere som «kollaboratør» (tysk: Mitläufer, «medløper») i de nasjonalsosialistiske forbrytelsene, og straffen redusert. Han ble først bøtelagt, mistet stemmeretten og fikk forbud mot å drive forretningsvirksomhet.[12][4]
Boss selv hevdet at han meldte seg inn i partiet for å sikre seg ordrer. Etter hans død tok svigersønnen Eugen Holy over; men det var under dattersønnene Uwe og Jochen Holys ledelse i 1960-årene at firmaet virkelig ekspanderte. Først i 1997 kom et blad i Østerrike på sporet av Hugo Boss' fortid, men Hugos sønn Siegfried Boss påpekte at under krigen var hele industrien satt i arbeid for den tyske hær. I 1991 hadde familien Boss solgt aksjemajoriteten til et italiensk motehus, Marzotto, som betalte historikeren Elisabeth Timms for å granske firmaets fortid. De ble ikke fornøyd med rapporten hennes som skaffet dem kritisk presseomtale, slik som i den danske avisen Politiken; så i 2002 ba Hugo Boss-firmaet til seg tidligere tvangsarbeidere som skal ha fortalt at Boss hadde behandlet dem pent, og sørget for større matrasjoner enn reglene tilsa.[13]
Konkurransetilsynet i Danmark ila i 2024 Hugo Boss Nordic ApS en bot på 12 millioner DKK for overtredelse av konkurranselovens forbud mot konkurransebegrensende avtaler. To ledende medarbeidere fikk en bot på 120 000 DKK hver.[14]
Remove ads
Merker
Selskapets produkter markedsføres under tre varemerker, Boss Black for formelle, Boss Orange for mer uformelle og sportslige produkter og Boss Green for sportstøy. I tillegg omfatter konsernet datterselskapet Baldessarini for mer eksklusive produkter.
- BOSS Black
- BOSS Orange
- BOSS Kidswear
- HUGO
- BOSS Home
- BOSS Green
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads