Hugo Eberlein

Hugo Eberlein (født 4. mai 1887 Saalfeld/Saale i Thüringen i keiserdømmet Tyskland, dødsdato omstridt; noen kilder oppgir 12. januar 1944 i Moskva, andre kilder 1940, 1942 eller 16. oktober 1941^[1]) var en tysk kommunistisk politiker.

Hugo Eberlein
Født		4. mai 1887 Saalfeld
Død		16. okt. 1941 (54 år) Lubjanka
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Delegat i Prøyssens parlament
Barn		Werner Eberlein
Parti		Kommunistische Partei Deutschlands Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1906–) Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands (1917–)
Nasjonalitet		Weimarrepublikken
Gravlagt		Zentralfriedhof Friedrichsfelde
Hugo Eberlein på Commons

Biografi

Han deltok i grunnleggelsen av KPD i desember-januar 1919 og deretter i den første kongressen i Komintern 2.-6. mars 1919. Han innehadde viktige poster i Komintern frem til 1928, men ikke lenger på grunn av hans fraksjonatilknytning.^[2][3] Da nazistene tok makten i Tyskland i 1933 flyktet Eberlein til Sovjetunionen, der han fant tilflukt på Hotell Lux.^[2]

I juli 1937 ble han rammet av Den store terroren i Stalins Sovjet. I januar 1938 ble han avhørt og torturert i ti dager og netter. I april 1938 ble han bragt til Lefortovofengselet, der han ble torturert i mange uker. I 1939 ble han dømt til femten års soning i Vorkuta korrektive arbeidsleir. Han ble sendt tilbake til Moskva i 1941, der han igjen ble stilt for retten og dømt, og ble henrettet den 16. oktober 1941.^[2] Andre mener han døde i fengsel i 1944.

Han ble senere rehabilitert og ble en nasjonal helt i DDR. Det regimentet i DDRs hær (Nationale Volksarmee) som hadde til oppgave å bevokte det østtyske forsvarsministeriets bygninger i Strausberg, fikk navnet Vaktregiment «Hugo Eberlein» etter ham.

Familie

Hugo Eberlein var far til Werner Eberlein, som var aktiv i Sozialistische Einheitspartei Deutschlands, det østtyske kommunistpartiet (der han satt i politbyrået) og Partei des Demokratischen Sozialismus (der han satt i det såkalte eldsterådet).