Hupmobile

Hupmobile var et amerikansk bilmerke som ble bygd av Hupp Motor Car Company, fra 1915 Hupp Motor Car Corporation ^[1], mellom 1909 og 1940 i Detroit, USA.

Hupmobile
Bransje		Kjøretøyindustri
Etablert		1909 (Detroit)
Opphørt		1940
Hovedkontor		Detroit
Land		USA
Produkt(er)		bil
Hupmobile 42°22′53″N 83°02′04″V

Historie

Robert Craig Hupp grunnla selskapet sammen med sin bror Louis. Selskapet ble registrert 8. november 1908^[2]. Deres første bil, model 20, ble vist første gang i februar 1909 på Detroit Auto Show^[2]. Robert C. Hupp var en tidligere ansatt hos Oldsmobile og Ford ^[3]. I 1910 hadde produksjonen kommet opp i over 5000 biler^[4]. Etter uoverensstemmelse med sine aksje-eiere solgte Hupp i 1911 sine aksjer^[5] i Hupp Motor Car Company og etablerte det kortlevde RCH Automobile, og senere Hupp-Yates Electric Car Company.

Hupp Motor Corporation fortsatte å vokse etter at grunnleggeren hadde forlatt selskapet. En ny fabrikk ble oppført i 1924^[6] mens Hupmobile konkurrerte mot Ford og Chevrolet. I 1928 hadde salget kommet opp i 65862 enheter^[7]. For å øke produksjonen ytterligere og ha mulighet til å vokse ble Chandler-Cleveland Motor Corporation (Chandler Motor Car)s fabrikkanlegg overtatt i november 1928. Produksjon av Cleveland hadde opphørt i 1926^[8]. Chandler opphørte i 1929^[9]

Salg og produksjon hadde gått nedover også før den store depresjonen startet i 1930. En strategi for å gjøre Hupmobile til en større og mere kostbar bil startet i 1925 med introduksjonen av en 8-sylindret modell. Dette ble etterfulgt av produksjonsstans for den tradisjonelle 4 sylindrede Hupmobile^[6]. Hupp Motor Corp. siktet seg inn på det mere lukrative luksusmarkedet. De snudde i hovedsak ryggen til sine tidligere kunder.

Dessverre gjorde selskapet den samme feilen som mange andre selskaper i samme pris-segment: det gjorde alt for å få hvert eneste salg. De tilbød mange forskjellige modeller, og med Hupmobiles relativt lave produksjon var resultatet at ingen modell kunne produseres i et stort nok antall til å holde kostnadsnivået lavt nok for å oppnå driftsoverskudd.

Hupp erstattet sin konservative design og gikk til industridesigner Raymond Loewy. I 1932 tegnet han en ny skjermprofil hvor skjermene fulgte forhjulene (kalt "cyclefenders") istedenfor å strekkes bakover, en ny V-formet grill, hellende frontrute og forkrommede hjulkapsler. Men salget fortsatte å falle. I 1934 ble det introdusert en restyling ved navn «Aerodynamic» fra Loewy^[10], samt en lavere priset serie 417-W som brukte et Murray-bygd karosseri, som var et lett modifisert Ford-karosseri^[10].

På tross av disse nyvinninger førte krangling blant aksjeeierne og et forsøk på fiendtlig overtagelse i 1935 til problemer for selskapet^[11]. I 1936 måtte selskapet selge flere fabrikker og andre eiendeler. I 1936 stanset Hupmobile produksjonen^[12]. En ny serie seks- og åttesylindrede modeller var klare for 1938, men da hadde Hupp svært få forhandlere igjen og salget var svært lavt.

Hupp Motor Corp. var desperate etter å få tilbake sin markedsposisjon. I 1938 kjøpte Hupp produksjonsutstyret til Cord 810/812, designet av Gordon Buehrig, fra konkursboet Cord Automobile Company. Hupp håpet å utnytte det flotte Cord designet til en lavere priset og mer normal bakhjulsdrevet bil ved navn ‘’Skylark’’, og at dette ville styrke finansene i selskapet. Flere tusen entusiastiske bestillinger ble gjort, men produksjonsforsinkelser svekket kundenes interesse^[13].

Mangelen på passende produksjonsanlegg fikk Hupp til å inngå en avtale med Graham-Paige, som også hadde problemer, om å dele på Cordformene. Grahams versjon ‘’Hollywood’’ hadde bare noen mindre forskjeller fra Skylark. Bilene ble bygget ved Grahams fabrikk^[14]. Leveranse av Hupmobile Skylark startet i 1939. Dessverre var forsinkelsene så store at de fleste av bestillingene var kansellert. Produksjonen varte kun et par måneder og kun 319^[15] Skylark ble produsert. Hupmobiles produksjon opphørte på sensommeren 1940^[15]. Graham-Paige avsluttet produksjonen kort tid etter at den siste Hupmobil rullet av produksjonslinjen^[15].

Skylarks grill ble senere inspirasjonen til Lincoln Continental-modellene i 1940-årene.

Hupp Motor Car Corporation meldte seg konkurs i oktober 1940. Selskapet ble reorganisert og fortsatte gjennom krigsleveranser, som underleverandør for andre bilprodusenter, og som produsent av diverse husholdningsartikler^[15]. Selskapet ble fra 1. juli 1946 til Hupp Corporation^[16]. Gjennom flere oppkjøp overlevde selskapet helt til 1991, da det ble formelt oppløst etter nok en konkurs^[17].

Hupmobile i Norge

Importører og forhandlere

Ingen importør er kjent 1909-1912. Hupmobile hadde flere importører 1912-1938:

A/S Maritim v/ Ingeniør Alf Nielsen 1912-15^[18]

Lindzén & Robsahm 1915-1924^[19]

Victor Lindzén & Co. A/S 1924-1926^[20]

Scappel & Robsahm 1926-1928^[21]

Ødegaard & Wilsgaard 1929^[22]

Olaf Romdahl A/S 1929-1930^[23]

Bertel O. Steen 1931-1936^[24]

Oluf C. Sundt 1936-1938^[25]

Noen lokale forhandlere er kjent;

Garage-kompagniet A/S, Bergen 1916-?^[26]

Kristiansand: Heistein Automobilforretning 1917 til ca 1925^[27]

Trondheim: A/S Andersen & Co. 1917^[28]

Trondheim: Nordisk Maskin & Automobilcompani A/S 1920^[29]

Beholdning

I 1916 var det registrert 23^[30] Hupmobile-er, i 1921 var det registrert 94^[31] biler, i 1927 var det 221 biler^[31] i Norge. På 1920-tallet var Series R mye brukt som drosje i Oslo.

I 2020 er det kjent 20 Hupmobile i Norge, 5 av disse er importert i nyere tid.

Registreringer

Førstegangsregistreringer for de siste årene er kjent^[32]:

1936: 2 nye, 1 brukt

1937: 1 ny, 4 brukte

1938: 3 nye, 1 brukt

1939: 3 nye, 3 brukte

Deretter opphørte importen.

Modeller

Modell/serie	Produsert	Antall	Motor	HK	Akselavstand
20-A/B/C/D/E/T	1909–1913	15 780	4 i rekke	20 bhp (12,4–14,7 kW)	2.184–2.794 mm
32-H/HM	1912–1915	25 739	4 i rekke	32 bhp (23,5 kW)	2.692–3.200 mm
K	1915	6 979	4 i rekke	36 bhp (26,5 kW)	3.023 mm
N-1 til N-6/NU/NQ	1916–1917	27 514	4 i rekke	22,5 NACC hp (16,5 kW)	3.023–3.404 mm
R-1 til R-15	1918–1925	178 763	4 i rekke	39 bhp (12,4–28,7 kW)	2.845–2.921 mm
E	1925–1928	32 459	8 i rekke	60–80 bhp (44–59 kW)	3.004–3.175 mm
A	1926–1929	164 640	6 i rekke	50–57 bhp (37–42 kW)	2.896 mm
M	1928–1929	22 125	8 i rekke	80 bhp (59 kW)	3.048 mm
S	1930–1932	26 323	6 i rekke	70 bhp (51 kW)	2.896 mm
C	1930–1932	9 930	8 i rekke	100 bhp (74 kW)	3.073 mm
H	1930–1932	3 468	8 i rekke	133 bhp (98 kW)	3.175 mm
U / V	1930–1932	690	8 i rekke	133 bhp (98 kW)	3.480 mm
B	1932	4 991	6 i rekke	75 bhp (55 kW)	2.946 mm
L	1932	8 036	8 i rekke	90 bhp (66 kW)	2.997 mm
F	1932–1934	4 962	8 i rekke	93–96 bhp (68–71 kW)	3.099 mm
I	1932–1934	1 453	8 i rekke	103–109 bhp (76–80 kW)	3.200 mm
K / KK	1933–1934	5962	6 i rekke	90 bhp (66 kW)	2.972–3.073 mm
W	1934–1935	4 985	6 i rekke	80–91 bhp (59–67 kW)	2.972 mm
J	1934–1935	2 488	6 i rekke	93–101 bhp (68–74 kW)	3.073 mm
T	1934–1935	1 501	8 i rekke	115–120 bhp (84,5–88 kW)	3.226–3.239 mm
D	1935–1936	6 274	6 i rekke	91–101 bhp (67–74 kW)	2.997 mm
O	1935–1936	324	8 i rekke	120 bhp (88 kW)	3.073 mm
G	1936–1937	1 749	6 i rekke	101 bhp (74 kW)	2.997 mm
N	1936–1937	262	8 i rekke	120 bhp (88 kW)	3.073 mm
E / ES	1938–1939	E&H: 3 723	6 i rekke	101 bhp (74 kW)	3.099 mm
H	1938–1939	E&H: 3 723	8 i rekke	120 bhp (88 kW)	3.175 mm
R (Skylark)	1939	354	6 i rekke	101 bhp (74 kW)	2.921 mm

Produksjonstall^[33] er usikre for noen modeller. NACC hk er kalkulert ytelse.

Galleri

• 
  1910 Model 20 - 4 sylindre
• 
  1914 Model 32 - 4 sylindre
• 
  1915 Series N Touring Car – 4 sylindre
• 
  1924 Series RRS Special Roadster
• 
  1925 Series R Touring Car – 4 sylindre
• 
  1929 Series M Opera Coupe – 8 sylindre
• 
  1932 Series-I 226 Rumbleseat Coupe
• 
  1941 Skylark – 6 sylindre

Beslektede bilmerker

Etter at Rupert C. Hupp forlot Hupmobile var han engasjert i flere andre bilfabrikker^[34]. Ingen eksisterte mer enn en kort tid.

RCH

Hupp-Yeats

Monarch

Emerson

Emil A. Nelson tegnet Hupmobiles første modell 20 i 1908. Han forlot Hupmobile i 1913 og grunnla sitt eget bilmerke^[35].

Nelson

Diverse

In a Hupmobile for Two^[36] var en slager skrevet i 1910 av Russell Alexander (musikk) og James Brady (tekst^[37]).

Virgil Nosegay and the Hupmobile av Paul Biegel (nederlandsk originaltittel Virgilius van Tuil en de rijke oom uit Zweden) er en barnebok om dvergen Virgil som reiser ut i verden i en Hupmobile.

En 1911 Hupmobile 20-D 5-seter touring var den tredje bilen i historien som fullførte en tur rundt hele kloden. Turen varte fra 3. november 1910 til 25. januar 1912, og kjørt distanse var 47 777 miles^[38]. Bilen, kalt "Little Corporal", eies i dag av Crawford Auto Aviation Museum i Cleveland, Ohio^[39]. Første tur jorden rundt ble kjørt av Charles Jasper Gidden fra juli 1904 til juli 1905 i en Napier. Glidden kjørte ca 25 000 miles^[40]. Annen tur jorden rundt ble kjørt fra 17. juli 1909 til 17. august 1910 av Harriet White Fischer i en Locomobile. Imidlertid kjørte hun en annen og kortere distanse enn Hupmobile på ca 20 000 miles^[41].