Hyperoodon

Hyperoodon er en liten gruppe tannhvaler (Odontoceti) i nebbhvalfamilien (Ziphiidae). Hvalene som inngår kalles også bottlenoser og bottlenosehvaler. Artene tilhører ei eksklusiv gruppe hvaler som kan dykke til mer enn 2 000 m under havoverflaten.

Hyperoodon
Nebbhval Nebbhval, H. ampullatus Nebbhval Sørnebbhval, H. planifrons
Nomenklatur
Hyperoodon Lacépède, 1804
Populærnavn
(egentlige nebbhvaler), (bottlenoser), (bottlenosehvaler)
Klassifikasjon
Rike		Dyr
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Pattedyr
Orden		Klovdyr
Familie		Nebbhvaler
Økologi
Antall arter		2
Habitat		marin, pelagisk
Utbredelse		Sørishavet og det nordlige Atlanterhavet
Inndelt i
se inndeling!

Bottlenoser er våre egentlige nebbhvaler, i det nebbhval (H. ampullatus) er opphavet til det norske navnet på familien. Hyperoodon har imidlertid som gruppe ikke fått noe offisielt norsk navn. Det er også en helt annen hvalart, nemlig blekhodenebbhval (Ziphius cavirostris), som er opphav til det vitenskapelige navnet på nebbhvalfamilien.

Biologi

Bottlenoser består av kun to arter, som utbredt i henholdsvis Nord-Atlanteren og Sørishavet. Dette er hvaler som livnærer seg av bløtdyr på store dyp, i hovedsak ulike sorter blekksprut. Nebbhval finnes i norske farvann, helst i dyprenna langs norskekysten og Norskerenna.

Bottlenoser har, som navnet indikerer, et snuteparti som er formet som en flaskehals. Snuten kalles imidlertid nebb eller hvalnebb, fordi noen av artene (spissnebbene) har svært langt kjeveparti som minner om lange fuglenebb. De har dessuten en prominent pannekul, kalt en melon og assosiert med dyras biosonar (ekkolokalisering). Som andre nebbhvaler er disse artene dyp-dykkere, som livnærer seg på store dyp i den bentiske sonen, der artene bruker en spesiell sugeteknikk til å fange byttedyr med.

Man trodde lenge at disse hvalene ikke dykket dypere enn til omkring 1400 m. Forsøk med militære sonarer ved Jan Mayen skremte imidlertid en nebbhval slik at den dykket ned til hele 1 700 meter og gjemte seg der. Først etter 130 minutter våget den seg opp for å puste.^[1] Det er det lengste dykket som noen gang har blitt registrert for en nebbhval. Ifølge Petter Kvadsheim, forsker ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI), har imidlertid nebbhval blitt registrert i et unnvikelsesdykk ned til et dyp på hele 2 339 m.^[1]

Inndeling

Inndelingen følger Society for Marine Mammalogy og er i henhold til Committee on Taxonomy (2022).^[2]

Treliste

• Artiodactyla, klovdyr
  • Cetacea, hvaler
    • Odontoceti, tannhvaler
      • Ziphiidae, nebbhvalfamilien
        • Berardius, kjempenebbhvaler
          • B. arnuxii, sørlig kjempenebbhval
          • B. bairdii, nordlig kjempenebbhval
          • B. minimus, (dvergkjempenebbhval eller satokjempenebbhval)
        • Hyperoodon, (egentlige nebbhvaler)
          • H. ampullatus, nebbhval
          • H. planifrons, sørnebbhval
        • Indopacetus (monotypisk)
          • I. pacificus, longmanspisshval
        • Mesoplodon, spissnebbhvaler
          • M. bidens, nordspisshval
          • M. bowdoini, andrewsspisshval
          • M. carlhubbsi, buespisshval
          • M. densirostris, blainvillespisshval
          • M. europaeus, gervaisspisshval
          • M. ginkgodens, ginkgospisshval
          • M. grayi, grayspisshval
          • M. hectori, hektorsspisshval
          • M. layardii, layardspisshval
          • M. mirus, truespisshval
          • M. perrini, perrinspisshval
          • M. peruvianus, dvergspisshval
          • M. stejnegeri, stejnegerspisshval
          • M. traversii, bahamondespisshval
        • Tasmacetus (monotypisk)
          • T. sheperdi, tasmansk nebbhval
        • Ziphius (monotypisk)
          • Z. cavirostris, blekhodenebbhval