IPCCs fjerde hovedrapport

From Wikipedia, the free encyclopedia

Remove ads

IPCCs fjerde hovedrapport (Assessment Report 4; AR4) ble publisert i 2007 av FNs klimapanel. Det er den fjerde rapporten der panelet søker å sammenfatte det som foreligger av vitenskapelig, teknologisk og samfunnsøkonomisk informasjon om klimaendringer, hvilke virkninger disse vil ha og hvilke muligheter verdenssamfunnet har til å motvirke eller tilpasse seg til endringene. Tidligere rapporter kom i 1990 (FAR), 1995 (SAR) og 2001 (TAR), mens IPCCs femte hovedrapport var ferdig i 2014.

Rapporten er den mest omfattende oversikten som foreligger over eksisterende forskning rundt klimaendringer, deres årsaker og virkninger. Arbeidet er utført av over tusen forskere fra hele verden. Hovedkonklusjonen er at synspunktene fra de tidligere rapportene i all hovedsak bekreftes og styrkes: Jordklodens klima er i sterk endring. Global oppvarming, som i stor grad skyldes menneskelig aktivitet, kan gi store skadevirkninger.

Rapporten vakte stor oppmerksomhet da den kom, og den var en viktig årsak til at klimapanelet i 2007 mottok Nobels fredspris sammen med Al Gore.

Remove ads

Rapportens oppbygning

AR4 inneholder resultatene fra tre arbeidsgrupper. Arbeidsgruppe 1 (Working Group I; WGI) beskriver det naturvitenskapelige grunnlaget for de konklusjonene som trekkes. Arbeidsgruppe 2 (WGII) omtaler virkninger, tilpasninger og sårbarhet, mens gruppe 3 (WGIII) tar for seg hvilke tiltak som kan gjøres på kort og lang sikt for å motvirke klimaendringene. Av alle disse tre delrapportene finnes det en kortversjon – et sammendrag for beslutningstagere (Summary for Policymakers; SPM). Endelig er det utarbeidet en synteserapport (SYR), som sammenfatter konklusjonene. Denne finnes også i en kortversjon.

Delrapportene hadde bidrag fra mer enn 800 forfattere og mer enn 450 deltagere i arbeidsgruppene. I tillegg ble det gjennomført en totrinns vitenskapelig og teknisk høringsprosess der mere enn 2500 eksperter var involvert.[1]

Rapporten (både komplett og i kortversjoner) er tilgjengelig på Klimapanelets nettsted. Også bakgrunnsmaterialet i form av utkast og kommentarer til utkast er lagt ut på nettet. Av rapporten fra arbeidsgruppe I er sammendraget for beslutningstagere[2] og det tekniske sammendraget oversatt til norsk[3].

Sannsynligheter

Fjerde hovedrapport benytter en skala for nivåer av estimert sannsynlighet. Vurderinger på sikkerheten av den vitenskapelige ekspertbedømmelsen er gjengitt som grad av sikkerhet.

  • Nærmest sikkert (virtually certain) = mer enn 99 % sannsynlighet
  • Svært sannsynlig (extremely likely) = mer enn 95 % sannsynlighet
  • Meget sannsynlig (very likely) = mer enn 90 % sannsynlighet
  • Sannsynlig/sannsynligvis (likely) = mer enn 66 % sannsynlighet
  • Mer enn 50 % sannsynlig (more likely than not) = mer enn 50 % sannsynlighet
  • Like sannsynlig som usannsynlig (about as likely as not) = mellom 33 % og 66 % sannsynlighet
  • Usannsynlig (unlikely) = mindre enn 33 % sannsynlighet
  • Meget usannsynlig (very unlikely) = mindre enn 10 % sannsynlighet
  • Svært usannsynlig (extremely unlikely) = mindre enn 5 % sannsynlighet
  • Eksepsjonelt usannsynlig (exceptionally unlikely) = mindre enn 1 % sannsynlighet
Remove ads

Hovedkonklusjoner

Hovedpunktene er:

  • At det skjer en oppvarming av klimasystemet er hevet over tvil.
  • Hoveddelen av den observerte økningen i verdens gjennomsnittstemperatur siden midten av 19-hundretallet skyldes svært sannsynlig den observerte økning av menneskeskapte drivhusgasser.
  • Høyere temperaturer og stigning i havnivå vil fortsette i århundrer, uavhengig av hvor mye menneskene reduserer sine utslipp.
  • Det er svært usannsynlig at oppvarmingen skyldes naturlige klimaprosesser alene.
  • Verdens temperatur vil stige med et sted mellom 1,1 og 2,9°C for det mest optimistiske utviklingsløp, og mellom 2,4 og 6,4°C for det mest pessimistiske utviklingsløp for dette århundret og at:
    • Havnivået vil sannsynligvis stige mellom 18 og 59 cm (smelting av landbasert is ikke inkludert).
    • Det er meget sannsynlig med en økning i hyppigheten av hetebølger og kraftige regnfall.
    • Det er sannsynlig med en økning i hyppigheten og intensiteten av alvorlig tørke, tropiske sykloner og stormflo.
  • Både tidligere og fremtidige menneskelige utslipp av drivhusgasser vil fortsette å bidra til oppvarming og stigning i havnivå i mer enn ett tusenår.
  • Globale atmosfæriske konsentrasjoner av karbondioksid, metan og nitrogenoksid har økt markant som et resultat av menneskelig aktivitet siden 1750 og er nå langt over før-industrielle verdier over de siste 650 000 år.

Synteserapporten ble lagt frem i november 2007. Den sammenfatter forståelsen av klimaendringene, påviste virkninger, sårbarhet, muligheten for tilpasning og mulige tiltak.[4]

Remove ads

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe I

Rapporten fra WGI ble fremlagt i mars 2007 (og oppdatert i september), etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i februar. I arbeidet deltok 620 forskere fra 40 land som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Susan Solomon og Dahe Qin, mens Martin Manning ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Blant hovedforfatterne var forskerne Cecilie Mauritzen, Terje Berntsen, Gunnar Myhre, Eystein Jansen og Christoph Heinze tilknyttet norske institusjoner.

Observerte endringer i atmosfæren

Rapporten fastslår at det er observert en markert økning i atmosfærens innhold av drivhusgassene karbondioksid, metan og nitrogenoksider på grunn av menneskelig aktivitet i perioden etter 1750 (dvs. i industriell tid).

Mengden CO2 var i 2005 379 ppm (parts per million), mens det naturlige nivåvariasjonen de siste 650 000 år har vært fra 180 til 300 ppm. Metan-mengden var 1774 ppb (parts per billion; på norsk per milliard) mot en naturlig variasjon på mellom 320 og 790 ppb. Økningen i CO2 skyldes primært økt bruk av fossilt brensel, men også endringer i bruken av jordas arealer. Økningen i metan skyldes svært sannsynlig landbruksaktiviteter og bruk av fossilt brensel, uten at det kan fastslås hvor mye hver av de to faktorene bidrar med.

Økningen i NOx var 319 ppb i 2005 mot rundt 270 ppb i før-industriell tid. Mer enn en tredel av økningen skyldes menneskelige aktiviteter, i hovedsak landbruk.

Global oppvarming

Rapporten oppsummerer at globalt sett forekommer varme dager og netter og hetebølger oftere enn før, mens kalde dager og netter og kuldeperioder forekommer sjeldnere. På en liste over de varmeste årene i perioden med instrumentelle temperaturmålinger (dvs. fra ca. 1850) er elleve av de tolv siste årene (1995–2006) blant de tolv varmeste.[5]

Den globale gjennomsnittstemperaturen har økt med 0,74 grader de siste hundre årene.[6] Tilsvarende tall ved forrige klimarapport (TAR) var 0,6 grader. Varmeøyeffekten (dvs. det forhold at verden er blitt mer urbanisert og at en stadig større andel av temperaturmålingene skjer i eller ved bystrøk som på grunn av industri, tettbebyggelse, trafikk, asfaltering osv. gjerne er varmere enn landsbygdområder) er vurdert. Ifølge rapporten er effekten på snittemperaturen neglisjerbar på kontinentalt og hemisfærisk nivå.[7]

Temperaturen i Arktis har økt med en hastighet som er opp mot det dobbelte av det globale gjennomsnittet. Snittemperaturen på den nordlige halvkule i andre halvdel av det 20. århundret var sannsynligvis den høyeste for noen femtiårsperiode de siste 1300 år (rundt starten på den lille istiden). Det er svært sannsynlig at det var den varmeste femtiårsperioden de siste 500 år.[8]

Det regnes som sannsynlig at drivhusgassene ville ført til ytterligere oppvarming, hadde det ikke vært for at vulkanutbrudd og menneskeskapte aerosolutslipp har hatt en avkjølende effekt (global dimming).[9]

Det er observert en oppvarming av verdenshavene helt ned til 3000 meter.[10]

Nedbør, is og havnivå

Det er observert en økning i ekstrem nedbør i begge retninger, både flere tilfeller av tørke og av kraftig regnvær.

Områdene med permafrost minker. Det samme gjør isbreer på land og snødekke generelt. Dette gjelder begge halvkuler. Sjøisen i Sørishavet viser ingen klar trend, noe som samsvarer med at området ikke ser ut til å være utsatt for oppvarming i særlig grad.

Det er svært sannsynlig at reduksjonen i land-is på Grønland og i Antarktis har bidratt til økt havnivå i perioden 1993–2003. I denne perioden økte havnivået i gjennomsnitt med 3,1 mm per år (og i perioden 1961–2003 med i snitt 1,8 mm per år), men det er ikke klart om dette er en langtidstrend eller en del av en naturlig svingning. Havnivået er også påvirket av oppvarmingen av havet, ettersom denne får vannet til å utvide seg.

Vind

Det er ikke observert noen klar økning i antallet tropiske sykloner. Det er imidlertid observert en økning i intensiteten av syklonene i nord-Atlanterhavet siden 1970-tallet. Økningen sammenfaller med den økte temperaturen ved havoverflaten, men er kraftigere enn det klimamodellene skulle tilsi. Det er også notert økende intensitet i andre områder, men datagrunnlaget er her for dårlig til å kunne trekke konklusjoner.

Arbeidsgruppa mener det er mer enn 50 prosent sannsynlig at økningen i syklonintensiteten delvis skyldes menneskeskapte pådriv, og at det er sannsynlig (mer enn 66 prosent sikkerhet) at intensiteten vil øke ytterligere i det 21. århundret.

Beregning av oppvarmingsfaktorer

Thumb
Klimapanelets beregning av endringer i strålingspådrivet fra 1750 til 2005

I rapporten gjøres det forsøk på å kvantifisere oppvarmings- og nedkjølingseffekten ulike faktorer har på det globale klimaet. Dette skjer ved å beregne strålingspådrivet, dvs. endringen i netto irradians ved tropopausen, altså differansen mellom inngående solstråling og utgående varmestråling fra jorda inkludert dens atmosfære. Måleenheten er Watt per kvadratmeter (W/m²).

Strålingspådrivet er beregnet for en rekke faktorer, og totalt gir det som regnes som menneskelig aktivitet, en økning på ca. 1,6 W/m² fra starten av den industrielle tidsalder (1750). Da er det også tatt i betraktning at en del aktiviteter fører til negativt strålingspådriv (global avkjøling). Til sammenlikning bidrar økt solaktivitet i denne perioden til et pådriv på ca. 0,12 W/m².

Rapporten slår fast at det er svært sannsynlig at det totale strålingspådrivet fra CO2, metan og NOx øker raskere nå i den industrielle tidsalder enn i noen annen periode de siste 10 000 årene.

Fremtidsscenarier for temperatur og havnivå

Arbeidsgruppe I har foretatt omfattende beregninger av mulige klimaendringer i det 21. århundret. Disse er basert på de såkalte SRES-scenariene[11], som ble utarbeidet til den tredje klimarapporten i 2001. I disse scenariene varierer blant annet befolkningsvekst, økonomisk vekst, bruken av fossilt brensel og økologisk tankegang. Det er utviklet 40 slike scenarier, men i WGI-rapporten er disse slått sammen til seks grupper (eller familier), der medlemmene har en del fellestrekk.

Scenario B1, som regnes som det mest positive (optimistiske), beregner en global temperaturøkning i dette århundret på 1,8 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 1,1 til 2,9 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 18 til 38 cm.

Scenario A1F1, som regnes som det mest negative (pessimistiske), beregner en global temperaturøkning på 4,0 °C (med en sannsynlig variasjon innen området 2,4 til 6,4 °C) og en sannsynlig havnivåøkning på 26 til 59 cm.

Havnivåberegningene tar ikke høyde for eventuell smelting av landis, ettersom arbeidsgruppen ikke mener det finnes god nok dekning for dette.

Uansett secenario viser beregningene at temperaturen vil øke med ca. 0,2 °C per tiår de kommende tjue år, og at det ville være en økning (på ca. 0,1 °C) også om en lyktes i å stabilisere drivhusgass- og aerosolkonsentrasjonen på 2000-nivå. Dette er beregninger som styrkes av samsvaret mellom tidligere fremskrivinger og faktiske målinger.

Beregningene tilsier at det er svært sannsynlig at det vil bli økt forekomst av hetebølger og tilfeller av kraftig regn[12], og at det er sannsynlig med en økning i områder som rammes av tørke og i intensiteten på de tropiske syklonene (totalantallet sykloner ventes imidlertid å avta).[13] Projeksjonene viser også redusert sjøis både i Arktis og Antarktis.

Remove ads

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe II

Rapporten fra WGII ble fremlagt i september 2007, etter at sammendraget for beslutningstagere var offentliggjort i april. I gruppas arbeid deltok rundt 1300 forskere fra mer enn 70 land som forfattere (authors) eller granskere (reviewers).[14] Lederne for arbeidsgruppa var Martin Perry og Osvaldo Canziani, mens Jean Palutikof ledet sekretariatet (Technical Support Unit). Karen O'Brien var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon.

En hovedkonklusjon i rapporten er at "faktiske observasjoner fra alle kontinenter og de fleste hav viser at mange natursystemer er påvirket av regionale klimaendringer, særlig temperaturøkninger".[15]

Rapporten fastslår at følgende observerte fenomener med stor grad av sikkerhet har sin årsak i klimaendringer, særlig temperaturendringer:

  • Flere og større bresjøer
  • Økende instabilitet i bakken i permafrostområder
  • Økning i steinras i fjellområder
  • Endringer i en del arktiske og antarktiske økosystemer
  • Økt avrenning og tidligere årlig maksimal vannføring i mange vassdrag med tilsig fra breer og snøområder
  • Endringer knyttet til alger, plankton og fisk (skyldes økt vanntemperatur og endringer i isdekke, salinitet, oksygennivå og vannets sirkulasjonsmønster)
  • Tidligere vår med konsekvenser for løvsprett, egglegging og fuglemigrasjon
  • Plante- og dyrearters utbredelse er forskjøvet oppover mot høyereliggende områder og i retning polene.
  • Vegetasjonen har i mange regioner blitt tidligere grønn om våren. Vekstsesongens lengde har økt.

WGII sier videre at havene er blitt surere (et fall i pH-verdi på 0,1 siden 1750) på grunn av økt opptak av karbon fra menneskelig aktivitet. Virkningene av den observerte forsuringen er imidlertid ikke tilstrekkelig dokumentert til å trekke konklusjoner.

Blant mer enn 29.000 observasjonsdataserier som viser signifikante endringer i mange fysiske og biologiske systemer, er mer enn 89% av endringene konsistent med den endringsretningen som en respons på oppvarming skulle tilsi.

Arbeidsgruppa vedgår at det kan være vanskelig å fastslå nøyaktige årsak/virknings-forhold, altså hvilke og hvor stor andel av systemendringer som skyldes global oppvarming, men den mener likevel at samsvaret mellom observerte og projiserte endringer gir godt nok grunnlag til å konkludere med stor sikkerhet at «menneskeskapt oppvarming i de tre siste tiårene har hatt en påviselig innvirkning på mange fysiske og biologiske systemer»[16]

Fremskrivninger

Basert på studier og modellkjøringer konkluderer WGII med at en kan forvente følgende i inneværende århundre:

  • Tørre regioner vil bli tørrere og våte områder våtere (endringer på 10–40 prosent).
  • Tørkeutsatte områder vil sannsynligvis vokse.
  • Det vil bli mer vanlig med kraftige regnskyll, noe som vil øke flomrisikoen.
  • Vannmengden som er lagret i breer og snødekke, vil bli redusert.
  • Mange økosystemer må ventes å få redusert sin motstandsdyktighet.[17]
  • Økosystemenes netto karbonopptak vil nå sitt maksimum ved midten av århundret, for så å reduseres, noe som vil forsterke klimaendringene.

Med svært høy sannsynlighet kan en forvente:

  • Kystområdene vil være mer utsatt for erosjon.
  • Ved en økning i havoverflatetemperaturen på 1–3 °C vil det bli hyppigere skader på korallrev (korallbleking) om korallene ikke lykkes i å tilpasse seg den nye situasjonen.
  • Omkring 2080-tallet vil flere millioner mennesker årlig være utsatt for flom på grunn av økning i havnivået.

En temperaturøkning på 1–3 prosent vil sannsynligvis øke klodens potensial for matproduksjon, mens større temperaturøkninger vil gi redusert potensial.

Remove ads

Hovedtrekk fra arbeidsgruppe III

I arbeidet med å utarbeide delrapporten fra arbeidsgruppe III deltok over 550 forskere som forfattere (authors) eller granskere (reviewers). Lederne for arbeidsgruppa var Bert Metz og Ogunlade Davidson. Knut Alfsen var den eneste av hovedforfatterne med tilknytning til en norsk institusjon.

Sammendraget for beslutningstagere ble behandlet av IPCC under panelets 26. sesjon i Bangkok i april–mai 2007. Her deltok først mer enn 400 forskere og eksperter fra rundt 120 land i diskusjonene. På plenumsmøtet 4. mai var rundt 2000 delegater til stede. I sammendraget konkluderes det med at det er mulig å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et nivå mellom 445 og 535 ppm til en kostnad av under tre prosent av verdens bruttonasjonalprodukt.

Tiltak på kort og mellomlang sikt (frem til 2030)

Tabellen under er en oversatt gjengivelse av en tabell i arbeidsgruppe IIIs sammendrag for beslutningstagere.[18] Den oppsummerer sektor for sektor viktige teknologiske og praktiske tiltak. Tabellen omfatter ikke utenom-teknologiske tiltak som for eksempel livsstilsendringer.

Mer informasjon Mulige tiltak fordelt på sektor, Sektor ...

Klimapanelet beregner at kostnaden ved å skulle stabilisere drivhusgassnivået i atmosfæren på mellom 445 og 535 ppm CO2, ville utgjøre en reduksjon i gjennomsnittlig vekst i bruttonasjonalproduktet på under 0,12 prosent. En stabilisering ved 535–590 ppm utgjør 0,1 prosent redusert BNP-vekst. Tilsvarende kostnad for nivået 590–710 ppm er 0,06 prosent. Imidlertid er det stor enighet om at mye av denne kostnaden vil bli kompensert særlig av bedre folkehelse på grunn av mindre luftforurensning, men også av forhold som bedret energisikkerhet, økt jordbruksproduksjon og generelt redusert press på jordas økosystemer. For en del land vil også handelsbalansen styrkes, samtidig som det vil åpnes for moderne energitilførsel til landsbygda.

Rapporten fastslår at «en vesentlig omstilling i investeringsmønsteret» er nødvendig for å få til de omtalte reduksjonene, «selv om behovet for netto tilleggsinvesteringer bare er i omfang fra neglisjerbart opp til 5–10 prosent». Det konkluderes også med at det stort sett er mer kostnadseffektivt å investere i mer energieffektivt sluttbrukerutstyr enn å øke energitilførselen.

Når det gjelder strømforsyning, ser panelet for seg at det kan være mulig at 30–35 prosent leveres fra fornybare kilder innen 2030 (mot 18 prosent i 2005), forutsatt en karbonpris på 50 USD per tonn. Andelen kjernekraft kan øke fra 16 til 18 prosent. Panelet advarer mot at høyere oljepriser kan føre til utnyttelse av oljesand, oljeskifer, tungolje og syntetisk brensel fra kull og gass. Dette vil i så fall føre til økte utslipp, om en ikke lykkes med teknologi for karbonfangst og -lagring.

For transportsektoren er det en viss enighet om at virkningen av de foreslåtte tiltakene kan oppveies av økt vekst i transportvolumet.

Det er stor enighet i at tiltak i nye og gamle bygninger kan bidra betraktelig til reduserte utslipp, og at dette også vil bety fordeler med bedret luftkvalitet og energisikkerhet.

Tiltak på lang sikt (etter 2030)

Tiltakene som gjøres de kommende 20–30 år vil ha stor betydning for muligheten til å stabilisere mengden drivhusgasser i atmosfæren på et lavt nivå. Jo lavere stabiliseringsnivå en ønsker, jo hurtigere må en sørge for reduksjon i utslippsmengden. Eksempelvis vil et stabilisert drivhusgassnivået på 445–490 ppm som antas å innebære en globaltemperatur på 2–2,4 grader over førindustrielt gjennomsnitt, kreve at utslippene når sitt maksimum før 2015, og at det oppnås 50–85 prosent reduksjon innen 2050 i forhold til totalutslippet i 2000.

Det er stor enighet om, og omfattende belegg for, at stabilisering kan oppnås innen 2050 ved bruk av tilgjengelig teknologi. Dette forutsetter imidlertid at det gis effektive insentiver for at slik teknologi kan tas i bruk og videreutvikles. Skal stabilisering skje på lavere nivå, trengs det omfattende forskning og investering de kommende tiår. Klimapanelet peker på at det meste av energiforskning i offentlig regi har fått reduserte bevilgninger i nærmere tjue år. Nivået er nå på rundt halvparten av 1980-bevilgningene.

Forsinkelser i utslippskuttene vil føre til et høyere stabiliseringsnivå, noe som øker risikoen for klimaendringer med alvorlige følger.

Blant tiltak som kan settes i verk, er det i rapporten stor enighet om at det å sette en pris på karbonutslipp kan være et godt insentiv for både forbrukere og produsenter. Karbonpriser på mellom 5 og 65 dollar per tonn CO2 i 2030 og mellom 15 og 130 dollar i 2050 nevnes som passende for å få en stabilisering på 550 ppm innen 2100.

Remove ads

Reaksjoner på rapporten

«- FNs klimapanels rapport er ment å være verdensledende når det gjelder status på den globale oppvarmingen, men nå har denne avisen avdekket en serie feil i rapporten»

The Telegraph[19]

«– Selv om det er avdekket en teknisk feil i en av rapportene, rokker ikke dette ved Klimapanelets hovedkonklusjoner: Klimaet er i endring og mesteparten av den oppvarmingen vi har observert siden 50-tallet skyldes, med stor sannsynlighet, menneskelig aktivitet.»

Kronikk i Aftenposten undertegnet av blant annet flere direkte bidragsytere til rapporten[20]

I de klimatologiske fagmiljøene har klimapanelets fjerde hovedrapport i all hovedsak blitt møtt med positive reaksjoner, noe som er forståelig ut fra bredden av forskere og forskningsmiljøer som deltok i utarbeidelsen av rapporten. Den ble imidlertid tidlig kritisert for å være for forsiktig i sine estimater, både når det gjaldt issmelting og temperaturøkning.[21]. Befolkningen bryr seg mindre om,[22] og tviler derimot i større grad enn tidligere på de bebudede klimaforandringene[23][19] og forskningsmiljøene som har produsert mye av grunnlaget for disse spådommene.[24][25]

Det kom imidlertid også en del kritikk – i det alt vesentlige fra folk utenfor de sentrale klimatologiske forskningsmiljøene – der det ble hevdet at det ikke var påvist global oppvarming utenom naturlig forekommende temperatursvingninger, eventuelt at det ikke er bevist at oppvarmingen er menneskeskapt.

Etter hvert ble det også oppdaget en del feil og unøyaktigheter i rapporten. Det er en vanlig oppfatning i forskningsmiljøene at disse ikke rokker ved hovedkonklusjonene i rapporten.[26][27][28]. Kritikerne trekker blant annet frem noen tilfeller der IPCC henviser til ikke fagfellevurderte rapporter, såkalt grå litteratur, på tema og utsagn som vanligvis krever dette.[29]

Miljøeksperter og journalister hevder at motstandere av klimapanelet med økonomisk støtte blant annet fra ExxonMobil[30] har brukt disse detaljene som utgangspunkt for omfattende angrep på IPCCs vitenskapelige rapporter og forslag til tiltak, til tross for at slike detaljer etter deres mening ikke berører hovedkonklusjonene i IPCCs arbeid.[20]

Et eksempel er skribenten Brett Stephens sin påstand i The Wall Street Journal om at ExxonMobils bevilgninger til noen tenketanker er småtteri i forhold til hvordan noen meget sentrale aktører har brukt mange midler for å beskytte sine egne økende bevilgninger.[31]

Andre eksempel er TV-kanalen FOX News som kaller detaljene «en voksende skandale»[32], og at David Henderson i en kronikk i Australias største avis The Australian skriver at avsløringene viser «Bekymringene som er løftet i forbindelse med disse episodene er godt fundert. Men Climategate og Glaciergate må ikke sees på isolert. De er eksempler på et mer fundamental og dypere befestet fenomen»[33].

Disse og andre debattanter mener de feil som er oppdaget gjør alt av IPCCs arbeid uakseptabelt.[trenger referanse] I en kommentar i bloggen RealClimate redigert av Michael E. Mann, Rasmus Emil Benestad og andre anerkjente klimaforskere datert den 14. februar 2010 står det blant annet: «Currently, a few errors –and supposed errors– in the last IPCC report (“AR4″) are making the media rounds – together with a lot of distortion and professional spin by parties interested in discrediting climate science. »[28]

Nedsmelting av isbreene i Himalaya innen 2035

Det som av klimaskeptikere og enkelte medier har blitt omtalt som «Glaciergate»[34][35][36][37], er en påstand om at isbreene i Himalaya etter stor sannsynlighet vil smelte totalt innen 2035; en feilaktig påstand som var gjengitt av IPCCs andre arbeidsgruppe (WG2).[38] for å påvirke politikerne.[39][40]. IPCC sa følgende

«Glaciers in the Himalaya are receding faster than in any other part of the world (see Table 10.9) and, if the present rate continues, the likelihood of them disappearing by the year 2035 and perhaps sooner is very high if the Earth keeps warming at the current rate. Its total area will likely shrink from the present 500,000 to 100,000 km² by the year 2035 (WWF, 2005).»[41]

Kritikerne hevder at kilden for påstanden om den raske nedsmeltingen var to intervju i 1999 med isbreforsker Syed Hasnain, gjenbrukt i en rapport fra WWF, som igjen var basis for en av IPCCs arbeidsgrupper.[39][42] IPCCs har bekreftet årstallsfeilen, og fremholder samtidig at konklusjonene om nedsmelting er robuste, passende og i full overensstemmelse med forskningsresultater.[43] De siterte forskerne har også avvist skeptikernes anklager om at de har brudt med IPCCs mandat.[44]. Da India påpekte de grunnløse påstandene fremsatt av IPCC og at isbreene var i bedre stand enn det som ble hevdet, kalte Rajendra Pachauri Indias innvending for «voodoo science».[45]

Varmeøyeffekten

IPCCs vurdering av den globale temperaturutviklingen trekkes i tvil av tidligere hovedbidragsyter John Christy, professor i atmospheric science ved University of Alabama i Huntsville,[46] og av enkelte skeptikere som hevder at måledata fra bakkestasjoner er sterkt påvirket av varmeøy-effekten («urban heat islands»). Meteorologen Anthony Watts hevder at over 90 % av alle målestasjoner i USA ikke oppfyller den gamle statlige tommelfingerregelen om at målestasjonene skal være 100 fot unna kilder som kan påvirke temperaturen.[47] IPCCs fjerde hovedrapport angir beregnet total varmeøyeffekt til 0,006°C per tiår.[48] IPCC har referert til rapporten «Assessment of urbanization effects in time series of surface air temperature over land»[49] av bl.a. Phil Jones og Wei-Chyung Wang, publisert i Nature i 1990[49] både i tredje[50][trenger referanse] og fjerde[48] hovedrapport.[51] Denne tidlige studien konkluderte med at effekten kunne være 0,5°C per tiår. Kritikerne hevder at forskningen ble utført for å kunne rettferdiggjøre en minimalisering av denne effekten.[51] I artikkelen hevdes det at «The stations were selected on the basis of station history: we chose those with few, if any, changes in instrumentation, location or observation times.»[52]. Douglas J. Keenan publiserte i 2007 en fagfellevurdert artikkel «The fraud allegation against some climatic research of Wei-Chyung Wang»[53] i Energy & Environment som viste at av de 84 stasjonene brukt, hadde 18 blitt flyttet (og derigjennom antagelig gjort disse dataene ugyldige) og 49 av de landlige stasjonene kan man ikke gjøre rede for lokaliseringen.[52][54]. Noen av de lekkede e-postene i Climategate-kontroversen viser at Phil Jones var sint og usikker etter fremsettelsen av dette fra Keenan.[52]. Tilsvarende funn er gjort av professor John Christy som blant annet sier «De populære datasettene viser mye oppvarming, men den tilsynelatende temperaturøkningen var egentlig forårsaket av lokale faktorer som påvirket målestasjonene, som for eksempel bebyggelse av landområdet»[46] Christy har også uttalt at det ikke er vitenskapelig mulig at klimaet kan være upåvirket etter at skoger er omgjort til byer, millioner av mål er omgjort til jordbruksland, enorme mengder sot og støv er sendt inn i atmosfæren sammen med mengder av drivhusgasser siste hundreår.[55] De lekkede Climategate-e-postene antyder også at mange av de som fagfellevurderte forsøkte å holde Keenans artikkel ute fra E&E.[56]

Prognoser over avlinger i Afrika

Arbeidsgruppe 2 rapporterte: «In some countries, yields from rain-fed agriculture could be reduced by up to 50% by 2020.»[57] IPCCs forrige leder Robert Watson kritiserer AR4 for blant annet denne påstanden om at 50 % nedgang i produksjonen av mat innen 2020 i visse land i Afrika med følgende utsagn «Any such projection should be based on peer-reviewed literature from computer modelling of how agricultural yields would respond to climate change. I can see no such data supporting the IPCC report.»[58][59] Sunday Times-journalisten Jonathan Leake kalte sitatet «Africagate»[60], en betegnelse som ble gjentatt av mange andre.[61][35][36]. Nyere forskning bekrefter prognosen om reduserte avlinger.[62] Sunday Times trykket senere en unnskyldning.[63]

Det er fare for regnskogen i Amazonas

Arbeidsgruppe 2 rapporterte om Amazonas' sårbarhet i kapittel 13.

«Up to 40% of the Amazonian forests could react drastically to even a slight reduction in precipitation; this means that the tropical vegetation, hydrology and climate system in South America could change very rapidly to another steady state, not necessarily producing gradual changes between the current and the future situation (Rowell and Moore, 2000).»[64][65]

Denne påstanden er hentet fra en WWF-rapport (som ikke er fagfellevurdert) skrevet av blant annet Andy Rowell en anti-røyker og matsikkerhetskampanjeleder som har arbeidet for WWF og Greenpeace[29] som igjen refererer til en fagfellevurdert artikkel i tidsskriftet Nature fra 1999.[66] Denne bruken av data fra ikke fagfellevurdert WWF-rapport har blitt betegnet som «Amazongate».[29][35][36] Anslaget av mulig 40% skogdød er likevel et forsiktig estimat påstår noen,[67], men dette er tilbakevist av en gruppe ledet av Ranga B. Myneni, professor i geografi og miljø ved Boston University. Gruppen fant ut at den forskningen som støttet opp om denne påstanden blant annet har brukt forurensede data og fjerner man dette ser ikke 2005 som var veldig tørr annerledes ut en andre mer normale år.[68] Disse funnene ble publisert i den fagfellevurderte Geophysical Research Letters, VOL. 37 i 2010 under tittelen Amazon forests did not green‐up during the 2005 drought.[69]

Hvor stor del av Nederland ligger under havnivået?

Arbeidsgruppe 2-rapporten sier at

«The Netherlands is an example of a country highly susceptible to both sea-level rise and river flooding because 55% of its territory is below sea level».[70]

Dette var basert på data fra det nederlandske Planbureau voor de Leefomgeving PBL. Da den nederlandske regjeringen spurte PBL om disse tallene erkjente PBL i en uttalelse at de hadde sendt ufullstendige opplysninger til IPCC, «It should have said 55 percent of the Netherlands is vulnerable to floods; the 26 percent of the Netherlands that is below sea level and another 29 percent can suffer when rivers flood.»[71] Martin Parry som er klimaekspert og medforfatter i IPCCs arbeidsgruppe 2 sa at forskjellige tall burde ha vært brukt avhengig av hvordan saken var definert. 60 % størrelsen av land som ligger under vann ved storm, som benyttes av det nederlandske transportdepartementet, mens 30 % størrelsen som viser til land under havnivå som benyttes av andre.[72]

Antall intense orkaner øker

Arbeidsgruppe 1 rapporterte at antallet intense tropiske orkaner hadde økt i Atlanterhavet og at andre områder hadde dårligere datadekning om tilsvarende forhold.

«There are also suggestions of increased intense tropical cyclone activity in some other regions where concerns over data quality are greater. [...] It is more likely than not (> 50%) that there has been some human contribution to the increases in hurricane intensity.»[73][74][75]

Les Hatton har publisert en ikke fagfellevurdert vurdering basert på nyere data som bekrefter situasjonen i Atlanterhavet, men ikke over andre havområder.[76] Han er også sitert på at utsagnet fra IPCC sitert over ikke ville ha passert en fagfellevurdering.[75][77] Fjerde hovedrapports konklusjon er bekreftet av annen nyere forskning.[78][79]

Grå litteratur

Lederen for IPCC, Rajendra K. Pachauri har stadig sagt at IPCC bare bruker fagfellevurderte artikler som basis for IPCCs arbeid.[80][81]

Det har fremkommet en god del kritikk for bruken av grå litteratur i rapportene.[26] I Arbeidsgruppe III, kapittel 11 er det påvist at hele 42 av de 330 referansene er ikke fagfellevurdert,[82] og det er påpekt at 8 av referansene i rapporten er fra Greenpeace.[83] Det er Arbeidsgruppe I som har hovedansvaret for sammenfatningen av vitenskapen bak global oppvarming. Arbeidsgruppe III dekker de mer samfunnsmessige aspektene ved temaet og er derfor ikke avhengig av 100 % fagfellevurdert materiale.

Remove ads

Referanser

Litteratur

Loading related searches...

Wikiwand - on

Seamless Wikipedia browsing. On steroids.

Remove ads
Remove ads