ISM-koden

De tidligste formene for regulering av ulykker innen skipsfarten besto i å finne noen å legge skylden på etter det hadde skjedd. Dette førte til en straffekultur, hvor det ofte var de siste leddene i en lang årsakskjede som ble straffet. Prinsippet var at trusselen om straff ville bidra til å endre rutiner, slik at sikkerhet ble høyere prioritert. Neste steg, utviklet i løpet av 1900-tallet, var etablering av en rekke sett med regler (SOLAS, MARPOL og STCW konvensjonene). Dette nivået var et fremskritt, fordi det rettet seg mot å utbedre kjente svake punkter, før de førte til ulykker. Resultatet var dagens kultur hvor man følger eksterne regler.

En serie alvorlige ulykker innen skipsfarten i 1980-årene (som «Exxon Valdez»-forliset) viste at etterlevelse av regler ikke alltid var nok for å unngå uhell og forebygge forurensning. Selv om eksterne regler fremdeles ble ansett som viktig, var ikke det tilfredsstillende.

Det neste steget ble derfor å etablere en kultur hvor man regulerer seg selv. Selvregulering alene er imidlertid ikke nok; for å oppnå sikker skipsfart og beskytte miljøet mot forurensning må alle tre fremgangsmåter (straff, eksterne regler og selvregulering) benyttes.^[1]

«Seier venter den, som har alt i orden – hell kaller man det. Nederlag er en absolutt følge for den, som har forsømt å ta de nødvendige forholdsregler i tide – uhell kalles det»

Fra Roald Amundsens bok Sydpolen. Den norske sydpolsfærd med Fram 1910 – 1912, side 208

Etter et møte i IMO i oktober 1989 og etter påfølgende arbeid vedtok IMO i 1993 ISM-koden, eller International Management Code for the Safe Operation of Ships and for Pollution Prevention, som er dens fulle engelske navn. ISM-koden er også en del av SOLAS, nærmere bestemt kapittel IX.^[2] I 1998 ble ISM-koden obligatorisk for et flertall av større skip i internasjonal fart.^[3] I motsetning til annet regelverk fra IMO er ISM-koden svært generell, og tilnærmet uten detaljer, utfyllende bestemmelser finnes i andre internasjonale maritime konvensjoner.^[4]

Hva slags fartøy som dekkes

Fiskefartøy med bruttotonnasje 500 tonn eller mer,^[5] passasjerskip og lasteskip (tankskip, bulkskip og andre lasteskip), offshoreskip med bruttotonnasje 500 eller mer.^[6] Statsskip (for eksempel krigsskip) som ikke er i kommersiell fart er ikke omfattet av ISM-koden,^[6] men slike vil ofte allikevel etablere tilsvarende sikkerhetsstyringssystem.^[7]^[8]

Sentrale begreper

Myndighet (engelsk: administration): Regjeringen i den stat hvis flagg skipet har rett til å seile under.
Selskap (engelsk: company): Skipets eier, eller enhver annen organisasjon eller person, f.eks. reder eller totalbefrakter, som har overtatt ansvaret for driften av skipet fra eieren, og som ved overtakelse av ansvaret har samtykket i å overta alle plikter og alt ansvar som normen pålegger.
Utpekt person (engelsk: designated person, DP): Vedkommende person på land som har direkte tilgang til ledelsen i selskapet og som har ansvar for å overvåke sikkerhet og forhindre forurensning, og sørge for at nødvendig ressurser og støtte gis.
Godkjenningsbevis (engelsk: document of compliance, DOC): Et bevis utstedt til et selskap som overholder kravene i denne norm.
Sikkerhetsstyringssertifikat (engelsk: safety management certificate, SMC): Et dokument utstedt til et skip, som bevitner at selskapet og ledelsen om bord driver skipet i samsvar med det godkjente sikkerhetsstyringssystemet.
Sikkerhetsstyringssystem (engelsk: safety management system, SMS): Et strukturert og dokumentert system som setter selskapets personell i stand til effektivt å gjennomføre selskapets politikk for sikkerhet og miljøvern.
Avvik (engelsk: near miss): En observert situasjon der det foreligger objektive bevis for at et bestemt krav ikke er oppfylt.^[9]

Sikkerhetsstyringssystem

ISM-koden er særlig rettet inn mot ledelsen i rederier og driftsorganisasjoner og angir normer for god ledelse for drift av skip.^[10] Essensen av ISM-koden er å fremme en kultur med kontinuerlig forbedring og utrydde vanemessig sløvhet, hvor målet er ingen ulykker eller forurensning.^[11] En sentral del av ISM-koden er kravet til at selskaper skal utvikle og ta i bruk et sikkerhetsstyringssystem (SMS). Det anbefales at selskaper ikke kjøper ferdig utviklede SMS, men utvikler de selv, ved hjelp av egne ansatte om bord og i land. Det anses at dette vil gi eierskap til SMS, og medvirke til at ansatte får et engasjement i å følge det opp.^[12]

Et godt SMS lar selskapet måle drift, og viser områder hvor sikkerheten kan forbedres. SMS skal i henhold til ISM-koden dokumenteres både om bord på fartøyene og i land hos selskapet, og gjennomgå jevnlige revisjoner (kontroller), både av interne- og eksterne revisorer. Om selskapet feiler i oppfølging av SMS kan sertifisering for et enkelt skip (sikkerhetsstyringssertifikat), eller hele selskapet (godkjenningsbevis), bli inndratt. Erfaring viser at selskaper som har et fungerende SMS opplever en reduksjon i ulykker og utslipp. Et godt utviklet og vedlikeholdt SMS vil etablere flere barrièrer som hindrer ulykker. Slike barrierer er: utforming og vedlikehold av skip og utstyr, rekruttering og utdanning av ansatte om bord og i land, standard fremgangsmåter for ulike arbeidsoperasjoner og overvåking av at de følges, en sikkerhetskultur, og tilgjengelighet og korrekt bruk av personlig sikkerhetsutstyr.^[12]

Uønskede hendelser og avvik

Det er videre et krav i ISM-koden at det er utarbeidet planer for ulike uønskede hendelser, både av selskapet og av det enkelte fartøy. For skipet omfatter det blant annet vurdering av kritisk utstyr som problemer med maskineri, kollisjon, grunnstøtning, brann, forurensning og terrorisme. For organisasjonen på land er det blant annet snakk om planer for organisering av krisestab (maritim/teknisk assistanse, pårørendesenter, presse osv.), oversikt over besetninger og utstyr, rutiner for varsling og kontakt med pårørende.^[13]

Både ved ulykker, hendelser som kunne ført til ulykker, og andre hendelser og rutiner som ikke er i samsvar med ISM-koden er det et krav at de rapporteres i et system for avvik. Slike rapporter skal behandles av ledelsen både om bord og i land så korrigerende tiltak kan gjennomføres.^[14] Selskapet er pålagt å sørge for at fartøyenes vedlikehold foretas og følges opp systematisk, dette skal dokumenteres fortløpende og eventuelle avvik fra prosedyrer skal rapporteres.^[15]

Bakgrunn

Oversikt over ISM-koden

Hva slags fartøy som dekkes

Sentrale begreper

Sikkerhetsstyringssystem

Uønskede hendelser og avvik

Noter

Referanser

Kilder

Eksterne lenker

Wikiwand - on