I slik en natt
norsk film fra 1958 From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
I slik en natt – norsk krigsdrama fra 1958 regissert av Sigval Maartmann-Moe. Hovedrollen ble spilt av Anne-Lise Tangstad. Musikken var ved Øivin Fjeldstad.
Tittelen «I slik en natt» er hentet fra Henrik Wergelands dikt Jøden, og handler om Gestapos jakt på en gruppe jødiske barn i Oslo – og om den dristige aksjonen for å bringe barna i sikkerhet.
Remove ads
Handlingen
I filmen
I november 1942 i det okkuperte Norge kommer en flokk jødiske flyktningebarn i fare, og en ung lege (Anne-Lise Tangstad) prøver å redde dem fra tyskerne. Det blir en dramatisk flukt mot Sverige. Filmen skildrer i dramatisert form noe som virkelig hendte, men er ikke dokumentarisk. Det var flere hjelpere med på flukten, men de er samlet i den unge kvinnelige legens skikkelse.
I virkeligheten
Colbjørn Helanders filmmanuskript bygger på en faktisk hendelse. Høsten 1942 hadde nazistene begynt å sende norske jøder til konsentrasjonsleirer i Tyskland. Imens samlet to norske kvinner de foreldreløse jødiske barna på et barnehjem i Oslo. Men heller ikke her var de trygge. Bare minutter før Gestapo slo til, hadde barna blitt flyttet.
Den virkelige redningsaksjonen ble ledet av den tysk-russiske barnepsykologen Nina Meyer Hasvoll og norske Sigrid Helliesen Lund, da barna ved det jødiske barnehjemmet i Oslo ble smuglet over til Sverige høsten 1942, og dermed unnslapp Holocaust. Filmskaperen Nina Grünfelds dokumentarfilm Ninas Barn handler om denne redningsaksjonen.[1]
Remove ads
Skuespillere
Norske roller
Flere kvinner var med på å redde de foreldreløse jødiske barna på barnehjemmet fra Gestapo. I filmen er de samlet i én skikkelse - en ung lege som blir spilt av Anne-Lise Tangstad. Foruten henne møter vi også Lalla Carlsen og Joachim Holst-Jensen i viktige roller. Han er komponist og den unge legens onkel. Hun er hans husholderske. Sammen klarer de å holde de unge flyktningene skjult i noen nervepirrende uker før de kan loses over grensen til Sverige og tryggheten.
Tyske roller
Noe som bidro til å gi filmen nerve, var de to tyskerne som framstilte SS-offiserer. Regissøren Sigval Maartmann-Moe hadde selv opplevd SS-folk på ubehagelig nært hold, og mente at det trengtes tyskere for å framstille denne typen. Han fikk "låne" Günther Hüttmann og Ottakar Panning fra tysk teater, og ifølge Maartmann-Moe gikk dette tysk-norske samarbeidet helt utmerket.[2]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads