Ingeborg Akeleye

Ingeborg Jensdatter Akeleye (født 13. mai 1741, død 2. juni 1800) var en dansk-norsk adelsdame som ble kjent for sitt kjærlighetsliv.

Ingeborg Akeleye
Født		13. mai 1741[1]
Død		2. juni 1800[2] (59 år) Vänersborg
Ektefelle		Herman Leopoldus Løvenskiold (1763–)[2] Carl Johan Ingman Manderfelt (1783–)[2]
Partner(e)		Christian Conrad Danneskiold-Laurvig[3]
Nasjonalitet		Danmark-Norge
Våpenskjold

Liv og levnet

Hun var datter av kommandørkaptein Jens Werner Akeleye (1703–1772) og hustru Martha Bruun (1710–1797), og kom til Norge da hun var omkring 15 år.^[4] I 1763 giftet hun seg i København med kammerherre Herman Leopoldus Løvenskiold, paret bosatte seg på Fossum utenfor Skien. Under et besøk hos sine foreldre i Tønsberg i 1764, møtte hun grev Christian Conrad Danneskiold-Laurvig, sønnesønn av stattholder Ulrik Frederik Gyldenløve. Året etter ble han, pga. en kidnapping av skuespillerinnen Mette Marie Rose, forvist fra hovedstaden til Laurvig (Larvik).^[5] Ingeborg innledet her et forhold til ham, og ble skilt fra Løvenskiold i 1766.

På flukt

Ingeborgs far skaffet seg kongelig bevilling som datterens verge, hvoretter hun søkte tilflukt hos venner, først hos sorenskriver Jens Friis på Falkensten, så hos hans venn Kaj Brandt på Hadeland Glassverk og endelig hos kaptein V. A. d'Orchimont ved Strömstad i Sverige.^[6]

På farens oppfordring ble en kommisjon opprettet i 1767, for å undersøke Ingeborgs flukt. I mellomtiden var Danneskiold-Laurvig igjen kommet inn i varmen og flyttet tilbake til København. Her forpurret han kommisjonen som ble nedlagt uten egentlig å ha kommet i gang, hvilket medførte at Ingeborg kunne bosette seg hvor hun ville.^[7]

Fri kvinne

Etter Danneskiold-Laurvigs tilbakevenden til Norge, tok Ingeborg fra 1770 opphold på gården Rolighed i Hedrum ved Laurvig sammen med ham. Forholdet avstedkom den københavnske vits: Siden greven ikke kunde plukke rosen, maatte han nøie sig med akeleien.^[8] Men paret giftet seg ikke, og da han døde i 1783, giftet hun seg i stedet 7. november samme år^[9] med den svenske eventyrer Carl Ingmann von Manderfeldt (1747–1813),^[10] en mann som i grevens siste levetid hadde tilhørt deres omgangskrets.^[7] Paret reiste en minnesøyle i marmor til minne om den avdøde greven.^[11]

Paret flyttet til Christiania og førte et elegant hus inn i den såkaldte Mangelsgaard, oppkalt etter den tidligere eier, general Johan Mangelsen.^[4] Da stillingen som svensk generalkonsul i Christiania ble ledig, og Manderfeldt ikke fikk den, flyttet paret til København i 1787.^[6] Her levde de på stor fot, og da pengene ikke lenger strakk til, flyttet de til gården Ekarebol i Sverige. Ingeborg Akeleye døde den 2. juni 1800 i Vänersborg.^[12]