Interjeksjon

En interjeksjon (av latin interjicere – «kaste imellom»)^[1] er i norsk språk en ordklasse. Ordklassen omfatter ord som normalt ikke kan kombineres med andre ord, som ikke har funksjon som et ledd i en setning, men som står istedenfor en setning, og som ikke kan bøyes. En interjeksjon er ofte et utrop som gir uttrykk for enten følelsesmessige eller fysiske reaksjoner.^[2][3]

Interjeksjoner blir mye brukt i tegneserier og vitsetegninger.

Interjeksjoner blir ofte fulgt av et utropstegn.^[2][3]

Inndelinger

Ordklassen kan deles i fire grupper:^[4]

Lydhermende ord

Lydhermende ord (onomatopoetikon) som:

• Pling!
• Pang!
• Voff!

Utropsord

Ord for negativ følelse:

• Au!
• Fy!
• Æsj!
• Akk!
• Huttetu!'
• Fysj!
• Faen!
• Søren!

Ord for positiv følelse

• Hurra!
• Gosj!
• Gratulerer!

Ord for lettelse

• Pytt!
• Gudskjelov!

Eksempler, nøytrale utrop (kan brukes både for positiv og negativ følelse):

• Herregud!
• Å dæven!

Svarord

Eksempler:

• Ja
• Nei
• Jo
• Tja
• Kanskje

Hilsener

• Hei!
• Hallo
• Ha det
• Adjø
• Farvel