Investering

Investering er en utgift som forventes å lede til framtidig avkastning. Det finnes fysiske investeringsobjekter som infrastruktur, bygg og maskiner. Bevilgninger til infrastruktur er offentlig engasjement som vanligvis har betydning for næringslivet og utvikling av et funksjonelt næringsmiljø. Investeringer i driftsanlegg er næringslivets måte å utvikle forretningsøkonomien på. Fokuset på investeringenes betydning er vanligvis knyttet til bedrifter i kapitalintensive næringssektorer.

Investeringsanalyse

Når en investor skal vurdere om et investeringsalternativ er lønnsomt eller avgjøre hvilket investeringsalternativ som er best, foretas en investeringsanalyse. Dette kan gjøres på flere ulike måter, delvis avhengig av hvor grundig man ønsker å være og hva saken innebærer.

Avbetalingsmetoden

Avbetalingsmetoden eller betale i avdrag er den enkleste investeringsanalysen og den mest intuitive. Man regner ut hvor lang tid det kommer til å ta innen den økede inntekten/minskede kostnaden har kompensert for kostnaden av investeringen. For eksempel: Hvis investeringen koster 50 000 kr og kommer til å gi en økt gevinst på 10 000 kr per år er avbetalingtiden fem år. Ulempen med Avbetalingsmetoden er at den ikke tar hensyn til at penger er mer verdt idag enn om noen år. Fordelen med den er som sagt at den er enkel og kan fungere bra som en grovsortering eller for en privatøkonomi.

Nåverdi-metoden

I nåverdimetoden beregner man nåverdien av framtidige utgiftene og inntektenes verdi i dag ved hjelp av en diskonteringsrente. Diskonteringsrenten beregnes gjerne ut ifra en risikofri rente + risikopremien. Den risikofrie renten er den avkastning vi kan få på sikre verdipapirer, gjerne 10 års statsobligasjoner. Risikopremien er den ekstra avkastningen som investorene vil kreve for å gjøre investeringen.

Internrentemetoden

Ved internrentemetoden bruker man samme fremgangsmåte som ved nåverdi-metoden, men man prøver å finne den renta som gjør at investeringen blir 0. Denne renta kan finnes ved hjelp av finansiell kalkulator eller manuell testing av verdier inntil man treffer den rette. Internrenten brukes gjerne for å utelukke gjensidig utelukkende alternativer.

Programmer for statsborgerskap gjennom investeringer

Programmer for å oppnå statsborgerskap gjennom investeringer gjør det mulig for søkeren å raskt få statsborgerskap uten krav om obligatorisk oppholdstid, eller med en betinget oppholdstid målt i dager eller uker.^[1][2][3] Slike programmer omtales ofte som «gullpass» eller «kontanter for pass»-programmer, som tilbyr visumfrihet og mulige skattelettelser.

Per midten av 2023 var programmer for statsborgerskap gjennom investeringer aktive i mer enn tjue land. Blant disse var fem land i Karibia (Antigua og Barbuda, Dominica, Grenada, St. Kitts og Nevis, og St. Lucia), i tillegg til Kambodsja, Egypt, Jordan, Malta, Nord-Makedonia, Tyrkia, Vanuatu og Nauru.

Land som historisk har tilbudt statsborgerskap gjennom investeringer inkluderer Østerrike, Kypros (avsluttet), Irland (avsluttet), Moldova (avsluttet) og Montenegro^[4] (avsluttet 31. desember 2022).

Årlig får rundt 50 000 personer, inkludert familiemedlemmer av søkere, statsborgerskap gjennom investeringsprogrammer over hele verden.

Programmer for oppholdstillatelse gjennom investeringer gjør det mulig for søkeren å få visum for permanent opphold i et land ved å investere, for eksempel i kjøp av eiendom eller i virksomhet.^[5][6][7][8] Disse programmene omtales ofte som «gullvisum».

For eksempel har Canada innført «Canada Startup Visa». Regjeringen ønsker å øke antallet oppstartsbedrifter i landet ved å gi permanent oppholdstillatelse til talentfulle gründere. Ved å innføre oppstartsvisum, søker Canada også å øke sysselsettingen blant sine innbyggere og bidra til utviklingen av arbeidsstyrken.^[9]

Mange brukere av slike programmer er velstående borgere fra Kina og Russland, som søker juridisk trygghet og bedre livskvalitet utenfor hjemlandet. Gullvisum er spesielt populære blant kinesiske borgere: mer enn 100 000 personer mottok dem i perioden fra 2007 til 2016. I 2015 ble flertallet av gullvisum utstedt til kinesiske borgere.

Salg av pass og «gullvisum» har skapt debatt i flere land. Kritikken er spesielt knyttet til tvil om økonomisk gevinst, samt sikkerhetsproblemer. En studie fra 2023 viste at programmer for å oppnå statsborgerskap gjennom investeringer øker skatteunndragelse.^[10]