Dvergrørdrum

Dvergrørdrum (vitenskapelig navn Ixobrychus minutus) eller dverghegre, er en hegrefugl som lever i sivskog.

Dvergrørdrum
Dvergrørdrum - hunn
Nomenklatur
Ixobrychus minutus Linnaeus, 1758
Populærnavn
dvergrørdrum
Klassifikasjon
Rike		Dyreriket
Rekke		Ryggstrengdyr
Klasse		Fugler
Orden		Pelikanfugler
Familie		Hegrer
Slekt		Ixobrychus
Miljøvern
IUCNs rødliste:[1]
ver 3.1 LC — Livskraftig
Økologi
Habitat:		hekker i siv og busker
Utbredelse:		Europa og Asia, overvintrer i Afrika

Biologi

Europas minste hegrefugl. Lengde 33-38 cm (omtrent som en due). Vingespennet er 49-58 cm. Den har lange vadeføtter. Det er en slank fugl, med langt nebb og forholdsvis kort hals, som den «skjuler» når den flyr. Hannen og hunnen har ganske ulik fjærdrakt. Hannen er lys, med svart isse og rygg, og med svarte vingespisser. Hunnen er brun- og hvitspettete, med langsgående hvite striper, særlig synlige på undersiden. Hodet er smalt og grålig på sidene, med en mørk stripe på toppen.

Stemmen er et taktfast gjentatt «grook», eller også et «kekk-ek».

Den er en sjelden fugl (f.eks. antas det å være ca. 300 eksemplarer i Frankrike), som finnes i den tempererte delen av Europa, og i Vest-Asia (til og med Iran). I Europa er den en trekkfugl, som overvintrer i Afrika, syd for Sahara. Dvergrørdrum finnes ikke i Norge, men streiffugler er rapportert (Tynset 1883, Sem i Vestfold 1967)

Fuglen lever et skjult liv i rørskogen.

Den lever av insekter, små fisk og amfibier som den finner i sivskogen.

Redet er en plattform i sivskogen, hvor den legger 4-8 egg i mai-juli. Redet er svært vanskelig å oppdage. Rugetiden er 16-19 dager, og ungene forlater redet etter 7-9 dager.

Inndeling

Inndelingen under følger HBW Alive og er i henhold til Martínez-Vilalta & Motis (2018).^[2] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017).^[3][4] Navn og beskrivelser i parentes er ikke offisielle, men kun foreløpige beskrivelser.

Treliste

• Pelecaniformes, pelikanfugler
  • Threskiornithidae, ibisfamilien
  • Ardeidae, hegrefamilien (19 slekter, 69 arter)
    • Zonerodius (monotypisk)
    • Tigriornis (monotypisk)
    • Tigrisoma (3 arter)
    • Agamia (monotypisk)
    • Cochlearius (monotypisk)
    • Zebrilus (monotypisk)
    • Botaurus (4 arter)
    • Ixobrychus, (smårørdrummer), (10 arter)
      • I. involucris, striperørdrum (monotypisk)
      • I. exilis, pygmerørdrum
      • I. minutus, dvergrørdrum
      • I. dubius, svartryggrørdrum (monotypisk)
      • I. novaezelandiae, australdvergrørdrum (utdødd)
      • I. sinensis, okerrørdrum (monotypisk)
      • I. eurhythmus, orientrørdrum (monotypisk)
      • I. cinnamomeus, kanelrørdrum (monotypisk)
      • I. sturmii, skiferrørdrum (monotypisk)
      • I. flavicollis, gulhalsrørdrum
    • Gorsachius, (dvergnatthegrer), (3 arter)
    • Calherodius (monotypisk)
    • Nycticorax, (typiske natthegrer), (5 arter)
    • Nyctanassa, (amerikanske natthegrer), (2 arter)
    • Butorides (monotypisk)
    • Ardeola, (damhegrer), (6 arter)
    • Bubulcus (monotypisk)
    • Ardea (14 arter)
    • Syrigma (monotypisk)
    • Pilherodius (monotypisk)
    • Egretta (12 arter)
  • Scopidae, skyggefuglfamilien
  • Balaenicipitidae, treskonebbfamilien
  • Pelecanidae, pelikanfamilien

Noter

• A. brachyrhyncha og A. plumifera ble tidligere regnet som underarter av A. intermedia (duskhegre), men disse er nå skilt ut som selvstendige arter. De er imidlertid ikke navngitt på norsk enda.
• Kritthegre og hvithalshegre ble tidligere av og til regnet til Ardea, men disse er nå plassert i Egretta

Bildegalleri

• 
  Dvergrørdrum, hunn, kamuflert i sivskogen
• 
  Dvergrørdrum, hunn, ved åpent vann
• 
  Museum specimen