Jacques Offenbach

Jacques Offenbach (født Jacob Eberst; 20. juni 1819 i Köln, død 5. oktober 1880 i Paris) var en tyskfødt fransk komponist. Han bodde som komponist i Paris, og fikk etter hvert suksess som komponist av operetter, blant annet Orfeus i underverdenen. Offenbachs hovedverk er operaen Hoffmanns eventyr, som han ikke rakk å gjøre ferdig før sin død.

Jacques Offenbach Offre-un-bock
Født		20. juni 1819[1][2][3][4] Köln (Kongeriket Preussen, Det tyske forbund)[5]
Død		5. okt. 1880[1][2][3][6] (61 år) Paris[7][8][5]
Beskjeftigelse		Komponist, cellist, dirigent, impresario
Utdannet ved		Conservatoire de Paris
Ektefelle		Herminia de Alcain
Far		Isaac Offenbach
Barn		Minna Offenbach-Hettich
Nasjonalitet		Frankrike (1860–; årsak: naturalisering)[9] Kongeriket Preussen
Gravlagt		Cimetière de Montmartre[10]
Utmerkelser		Ridder av Æreslegionen (1861)[11]
Periode		Romantikken
Musikalsk karriere
Sjanger		Opera, opéra-bouffe, operette, klassisk musikk
Instrument		Cello
Aktive år		1849–1880
IMDb		IMDb
Notable verk
Hoffmanns eventyr, Orfeus i underverdenen
Signatur
Jacques Offenbach på Commons

Liv og virke

Bakgrunn

Jacques Offenbach var den nesteldste sønnen i en barneflokk på ti barn. Foreldrene var Isaac Juda Offenbach født Eberst (1779–1850), som var kantor i Kölns synagoge, og hans hustru Marianne, født Rindskopf (c. 1783–1840).

Jacob/Jacques spilte tidlig cello i familietrioen, som opptrådte på caféer. I 1833 tok faren ham til Paris, der han begynte på studier på Musikkonservatoriet. Han studerte der frem til 1837.

Karriere

I 1837 ble han ansatt som cellist ved Opéra-Comique, og etter noen år som fri musiker ble han kapellmester ved Théàtre Français. Kapellmesterstillingen hadde han fra 1849 til 1855.

Han startet i 1855 et eget teater, Bouffes-Parisiens, som han ledet frem til 1866. Deretter virket han hovedsakelig som komponist. Etter å ha skrevet et antall enaktere, kom gjennombruddet med Orfeus i underverdenen i 1858. Han var dermed etablert som Paris' kvikkeste musiker og hans premierer var store begivenheter, spesielt ettersom han behandlet sin samtid i satirens form.^{[trenger referanse]}

Orfeus i underverdenen ble innledningen til en serie store «offenbachiader», blant dem Den skjønne Helene (1864) og Ridder Blåskjegg (1866), i som i grunnen var de første operetter i ordets moderne betydning. Kuplett, korrefreng og dans er viktige innslag. Parodi og satire spiller også en stor rolle.

Offenbach samarbeidet med blant andre tekstforfatterne Henri Meilhac og Ludovic Halévy, som skrev tekster også til operetter som Storheruiginnen av Gérolstein (1867) og Frihetsbrødrene (1869).

Sammenlagt skrev Offenbach mer enn hundre verk for scenen. I sine siste år arbeidet han på en opera hvis libretto bygger på fortellinger av E.T.A. Hoffmann. Dette operaverket forelå ved hans død i en heller uordnet skikk. Fullbyrdet og arrangert på forskjellige vis av andre blir det stadig satt opp på operascener over hele verden: Contes d'Hoffmann (egentlig Hoffmanns fortellinger, gjennom feiloversettelse via dansk i Norge kalt Hoffmanns eventyr).

Offenbach ble begravet på kirkegården Cimetière de Montmartre i Paris.

Operetter (utvalg)

• 1858: Orfevs i underverdenen
• 1864: Den skjønne Helene
• 1866: Pariserliv
• 1866: Ridder Blåskjegg
• 1867: Storhertuginnen av Gérolstein
• 1869: Frihetsbrødrene
• 1880: Operaen Hoffmanns eventyr