Jahangir

Jahangir eller Nur-ud-din Salim Jahangir (1569–1627) var indisk stormogul som hersket over Mogulriket fra 1605 og fram til sin død. Navnet Jahangir er fra persisk, جہانگير, og betyr «Verdens erobrer». Nur-ud-din eller Nur al-Din er et arabisk navn som betyr «Troens lys».

Jahangir
Født		30. aug. 1569[1] Fatehpur Sikri
Død		28. okt. 1627[2][3][4] (58 år) Rajauri
Beskjeftigelse		Monark
Embete		Stormogul (1605–1627)
Ektefelle		8 oppføringer Nur-un-Nissa Begum Khas Mahal Saliha Banu Begum Malika Jahan Manbhawati Bai Taj Bibi Bilqis Makani Sahib-i-Jamal Nur Jahan
Far		Akbar den store
Mor		Mariam uz-Zamani
Søsken		Daniyal Murad
Barn		Shah Jahan Khusrau Mirza Parviz Shahryar Bahar Banu Begum
Gravlagt		Jahangirs mausoleum
Jahangir på Commons

Jahangir

Foto: Walters Art Museum

Liv og virke

Bakgrunn

Han ble født som prins Muhammad Salim og var den tredje og eldste overlevende sønn av stormogul Akbar den store. Akbars tvillingsønner, Hasan og Hussain, døde som barn. Hans mor, Jodhabai, var en rajputprinsesse fra Amber. Jahangir var gift med persiske Nur Djahan og ble etterfulgt av Jahan.

Stormogul

Mogulrikets ekspansjon fortsatte under Jahangir. Han førte flere felttog i det sørlige India uten at han gjorde større erobringer. Rajputfyrstedømmet Udaipur ble tatt i 1614 og Ahmednagar i 1616, men den persiske herskeren Shah Abbas lyktes også ta tilbake Kandahar i 1622. Jahangir ga handelsrettigheter til Portugal og Storbritannia (gjennom Det britiske ostindiske kompani).

I de senere år møttes han to ganger av åpent opprør av sønnen Shah Jahan som ønsket å bli tronfølger. En tid var Jahangir fanget av en opprørsk general, men kom fri kort før sin død.

Jahangir og hans hoff ble skildret av Thomas Roe, som i 1615 besøkte hans hovedstad Agra som engelsk ambassadør.