James Garfield

James Abram Garfield (1831–1881) var USAs 20. president. Han ble innsatt som president 4. mars 1881, han ble skutt 2. juli 1881 og døde av skadene han fikk 19. september 1881. Han fikk dermed den nest korteste presidentkarrieren i amerikansk historie, etter William Henry Harrison.

James Garfield
Født		James Abram Garfield 19. nov. 1831[1][2][3][4] Moreland Hills
Død		19. sep. 1881[1][2][3][5] (49 år) Elberon
Beskjeftigelse		Politiker, advokat, statsmann, skribent, militært personell
Utdannet ved		Hiram College (1851–1854) Williams College
Ektefelle		Lucretia Garfield (1858–1881; avslutningsårsak: personens død)[6]
Far		Abram Garfield
Mor		Eliza Ballou
Barn		7 oppføringer Eliza Garfield Harry Augustus Garfield James Rudolph Garfield Abram Garfield Mary Garfield Stanley-Brown[7] Irvin McDowell Garfield[7] Edward Garfield[7]
Parti		Det republikanske parti
Nasjonalitet		USA
Gravlagt		Lake View-gravlunden i Cleveland i Ohio James A. Garfield Memorial
Medlem av		Literary Society of Washington
USAs 20. president
4. mars 1881–19. september 1881
Visepresident		Chester A. Arthur
Forgjenger		Rutherford B. Hayes
Etterfølger		Chester A. Arthur
Signatur
Våpenskjold
James Garfield på Commons

Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 1880. Blå stater stemte for demokraten Winfield S. Hancock, og røde for republikaneren James Garfield, som seiret med 214 valgmannsstemmer, mot 155 for Hancock.

Liv og virke

Bakgrunn

James Garfield var den eneste presidenten i USA på 1800-tallet som avanserte fra nybyggersamfunnets bunnsjikt til landets høyeste verv. Han er kjent som «den siste presidenten født i en tømmerhytte».^[8] Han vokste opp under enkle forhold.

Han ble gift 11. november 1858 med Lucretia Rudolph Garfield.

Politiker

Etter en akademisk eksamen ble han engasjert i det republikanske parti. Under den amerikanske borgerkrig gjorde han karriere i arméen og avanserte til generalmajor etter at han i 1862 med fremgang hadde ledet en nordstatsbrigade ved Middle Creek i Kentucky.

Han var en sterk motstander av slaveriet og gikk inn for en hard linje mot Sørstatene etter borgerkrigens avslutning. I økonomiske spørsmål tilhørte han den konservative delen av republikanerne.

Han ble i 1863 valgt inn i Representantenes hus og ble i 1879 republikanernes gruppeleder og dermed husets talsmann.

President

I 1880 ble han nominert som republikanernes presidentkandidat som motvekt mot den bredt upopulære eks-presidenten Ulysses S. Grant. Han vant nominasjonen noe sensasjonelt og deretter valget med knapt 2 000 stemmers margin over demokraten Winfield Scott Hancock, og ble dermed den første kongressmann som gikk direkte til presidentposten.

Etter knappe fire måneder i embedet ble han skutt i ryggen med to kuler den 2. juli 1881 av en juristen Charles J. Guiteau på en jernbanestasjon i Washington, D.C.. Han lå dødelig skadet inne i Det hvite hus i flere uker. Alexander Graham Bell, kjent som oppfinneren av telefonen, forsøkte å finne kulen ved hjelp av en primitiv metalldetektor som han selv hadde oppfunnet, men mislyktes, ettersom Garfield lå i en seng som uten deres viten inneholdt et stålnett, noe som fikk maskinen til å feilreagere.

Garfield fikk smertefulle infeksjoner, som kan skyldes kirurgenes uvaskede hender og usteriliserte instrumenter.^{[trenger referanse]} Garfield døde 19. september, 11 uker etter å ha blitt skutt. Han ble etterfulgt av visepresidenten Chester A. Arthur. Garfield er til idag (2019) etter William Henry Harrison den president som har innehatt embedet i kortest tid.