Jean-Louis Tauran

Jean-Louis Tauran (født 5. april 1943 i Bordeaux i Frankrike, død 5. juli 2018 i Hartford i USA) var en av Den katolske kirkes kardinaler og virket i Den romerske kurie.

Jean-Louis Tauran
Født		Jean Louis Pierre Tauran 5. apr. 1943[1][2][3] Bordeaux[2]
Død		5. juli 2018[1][2][4][5] (75 år) Hartford
Beskjeftigelse		Bibliotekar, arkivar, katolsk prest (1969–)
Embete		Secretary for Relations with States of the Holy See (1990–2003) kardinal (2003–2018) Chamberlain of the Apostolic Chamber (2014–2018) Prefect of the Vatican Library (2003–2007) katolsk erkebiskop (1991–2018) titulær erkebiskop (1990–) Archivist of the Vatican Archive President of the Pontifical Council for Interreligious Dialogue (Dicastery for Interreligious Dialogue, 2007–2018)
Utdannet ved		Pontificia Ecclesiastica Academia Gregoriana
Nasjonalitet		Frankrike
Gravlagt		Sant'Apollinare alle Terme Neroniane-Alessandrine
Medlem av		Académie catholique de France
Utmerkelser		15 oppføringer Stort fortjenstkors med stjerne og skulderbånd av Forbundsrepublikken Tysklands fortjenstorden (2004) Storkorset av Isabella den katolskes orden (1997)[6] Storkorsridder av Ridderordenen av den hellige grav i Jerusalem Storkors av Solordenen 2. klasse av Det hvite dobbeltkorsets orden (2002; deles ut av: Rudolf Schuster, Slovakias president)[7] Order of the Tribute to the Republic Storkors av Republikken Italias fortjenstorden Storoffiser av Republikken Italias fortjenstorden Malteserordenen Stort ærestegn i gull med bånd av Ærestegnet for fortjenester Storkors av Fortjenstordenen Ungarns fortjenstorden Storfyrst Gediminas av Litauens orden Stjerneordenen Kommandørkors med stjerne av Republikken Polens fortjenstorden
Våpenskjold
Jean-Louis Tauran på Commons

Liv og virke

Prest

Tauran studerte til katolsk prest i Toulouse og Roma, og ble ordinert av erkebiskopen av Bourdeaux, Marius-Félix-Antoine Maziers, i september 1969. Deretter tok han doktorgraden i kirkerett i Roma, og etter noen år i sjelesorgen ble han rekruttert til det pavelige diplomatis tjeneste i 1975.

Han ble postert til de pavelige representasjoner i Den dominikanske republikk og Libanon, og var senere beskjeftiget med særlige problemstillinger knyttet til blant annet Haiti, Syria og Libanon. I 1980-årene var han også tilknyttet den staben i Vatikanet som arbeidet med KSSE-konferansen (Konferansen for sikkerhet og samarbeid i Europa).

Biskop

I 1990 ble han utnevnt til biskop og til sekretær for Statssekretariatets seksjon for relasjonene med statene, populært kjent som Vatikanets «utenriksminister».

Kardinal

I 2003 ble han kardinal, og samtidig gitt en ny kuriepost som Vatikanets bibliotekar og arkivar.

Etter den daværende paves tale/forelesning i Regensburg i 2006, som irriterte flere toneangivende muslimer og ble fulgt av drap på en biskop i Tyrkia og en nonne i Somalia, fikk kardinal Tauran som særlig oppdrag å forsøke å reparere de katolske relasjoner med den muslimske verden. I denne hensikt deltok kardinalen i en konferanse ved Al Azhar-universitetet i Kairo i februar 2008.^[8] Dette førte videre til at han organiserte et av paven ønsket religiøst toppmøte i november 2008, med embedsbærere fra begge verdensreligioner med temaet «elsk Gud, elsk din neste».

Ved pavevalget 2013 var han eldste kardinaldiakon og han var dermed den som forkynte valget av den nye paven Frans 13. mars 2013.

Sykdom og død

Tauran begynte å vise symptomer på Parkinsons sykdom i 2003.^[9] Han undergikk behandling for sykdommen i Hartford i Connecticut da han døde 5. juli 2018.^[10]

Episkopalgenealogi

Hans episkopalgenealogi er:

• Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
• Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
• Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
• Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
• Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
• Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
• Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
• Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
• Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
• Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
• Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
• Kardinal Henry Benedict Mary Clement Stuart of York (1725-1807) *1758
• Pave Leo XII (1760-1829) *1794
• Kardinal Chiarissimo Falconieri Mellini (1794-1859) *1826
• Kardinal Camillo Di Pietro (1806 -1884) *1839
• Kardinal Mieczyslaw Halka Ledóchowski (1822-1902) *1861
• Kardinal Jan Puzyna z Kosielsko (1842-1911) *1886
• Erkebiskop Józef Bilczewski (1860-1923) *1901
• Erkebiskop Bolesław Twardowski (1864-1944) *1919
• Erkebiskop Eugeniusz Baziak (1890-1962) *1933
• Pave Johannes Paul II (1920-2005) *1958
• Kardinal Jean-Louis Pierre Tauran^[11]