Jernbaneulykken i Halle
From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Jernbaneulykken i Halle skjedde 15. februar 2010 klokken 08.28. Det var en frontkollisjon mellom to tog på jernbanen i Belgia med mellom totalt 250 og 300 passasjerer i Buizingen i Halle kommune i morgenrushet.
Remove ads
Kollisjonen
Da kollisjonen skjedde, var det snøvær i området. Det ene toget gikk på strekningen fra Quiévrain til Liège, det andre gikk på strekningen fra Leuven til Braine-le-Comte. De to første vognene på det ene toget ble tvunget opp i luften over den første vogna på det andre toget. Øyenvitner beskriver kollisjonen som «brutal» med passasjerer som ble kastet vilt rundt om i vognene.[1]
Det var uklart hvor mange som omkom i kollisjonen. Ordføreren i Halle, Dirk Pieters, fortalte belgiske medier at minst 20 var blitt drept, andre kilder sa 18.[2] Det ble opplyst om 125 skadde, 55 av disse ble lagt inn på sykehus, 11 med alvorlige skader.
På en pressekonferanse ble det antydet at toget som kom fra Leuven hadde ignorert rødt signal og dermed forårsaket ulykken. Dette var imidlertid ikke offisielt bekreftet.
Kollisjonen skjedde på en av hovedlinjene til Bruxelles-Midi / Brussel-Zuid jernbanestasjon, om lag 14 km fra denne stasjonen.
Kollisjonen førte til store skader på kjøreledningene, særlig på Brussel–Mons og Brussel–Tournai, men også trafikken på høyhastighetstogene til Paris og London ble kansellert.
Remove ads
Senere konsekvenser
Ulykkesrapporten anbefalte innføring av et forbedret togkontrollsystem innen et tiår. Belgia fremskyndet deretter installasjonen av togkontrollsystemet TBL 1+, som utløser en nødbrems når et tog nærmer seg et stoppsignal i for høy hastighet.
Den påfølgende straffesaken pågikk i nesten ti år. Alle tiltalte – jernbaneinfrastrukturforvalteren Infrabel, jernbaneselskapet SNCB og lokomotivføreren som hadde kjørt over signalet – ble funnet skyldige. De to jernbaneselskapene ble hver bøtelagt med 550.000 euro.
Lokomotivføreren, som også ble funnet skyldig – retten antok at han hadde kjørt over et rødt stoppsignal – gikk ustraffet. Ifølge retten var han det siste leddet i sikkerhetskjeden og derfor den som hadde minst skyld.[3] Togfører mente å ha hatt grønt lys, men etterforskerne fant ingen fysiske defekter som kunne ha ført til at signalet var grønt istedet for rødt. Deromot fant det problemer som kunne ha redusert signalets synlighet, men ikke i den grad at det var umulig å skjelne fargen.[4]
Remove ads
Litteratur
- vos: Nach zehn Jahren: Urteil zum Unfall in Buizingen/Halle. I: Eisenbahn-Revue International 1/2020, s.42.
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads