Johan Jacob Ahrenberg

Johan Jacob Ahrenberg eller Jac. Ahrenberg (født 30. april 1847 i Viborg, død 10. oktober 1914 i Helsingfors) var en finsk arkitekt, billedkunstner og forfatter.

Johan Jacob Ahrenberg Jac. Ahrenberg
Jac. Ahrenberg malt av Carl Larsson i 1898
Født		Johan Jacob Ahrenberg 30. apr. 1847[1][2][3][4] Vyborg[4]
Død		10. okt. 1914[2][4] (67 år) Helsingfors[5][6]
Beskjeftigelse		Arkitekt, kunstner og forfatter
Utdannet ved		Kungliga Akademien för de fria konsterna
Ektefelle		Widolfa von Engeström-Ahrenberg
Far		Carl Wilhelm Ahrenberg
Barn		Signe Tandefelt René Ahrenberg Gaston Ahrenberg
Nasjonalitet		Storfyrstedømmet Finland
Utmerkelser		Ducat Prize 2. klasse av Sankt Stanislaus-ordenen (1885)[7] Kommandør av Dannebrogordenen (1888)[7]
Johan Jacob Ahrenberg på Commons

Länsstyrelsens hovedbygning i Uleåborg

Flicklyceet i Uleåborg

Synagogen i Helsinki

Sordavala gymnasium fotografert i 2014

Fra jubileumsutstillingen i Ateneum til markering av 50-årsjubileet 1846-1896. Utstilte verker av blant andre Albert Edelfelt, Gunnar Berndtson og Jac. Ahrenberg. Fotograf: Daniel Nyblin (1896). Fotografiet inngår i det finske nasjonalmuseets bildearkiv.

Arkitekt

Ahrenberg ble uteksaminert som arkitekt fra Kungliga Akademien för de fria konsterna i Stockholm i 1875, og jobbet senere som offentlig arkitekt hjemme i Finland.

Verksliste

• Länsstyrelsens hovedbygning i Uleåborg, 1887
• Finska reallyceet i Tammerfors, 1890
• Hangö kyrka, 1892
• Kajana kyrka, 1892
• Nya kyrkan i Kristinestad, 1897
• Reservofficersskolans huvudbyggnad i Fredrikshamn, 1898
• Flicklyceet i Uleåborg, 1901
• Ålands lyceum i Mariehamn, 1903
• Normallyceum i Helsingfors, 1905
• Finska flickskolan i Viborg, 1906
• Helsingfors synagoge, 1906
• Flickskolan i Sordavala, 1911
• Posthuset i Viborg, 1914

Forfatter

Jac. Ahrenberg var også forfatter. Han skrev blant annet folkelivsskildringer og romaner. Ofte hentet han motiver fra sine hjemtrakter i Karelen og fra områdene rundt Viborg, der kulturen var preget av å være et grenseområde mellom det russiske og det finske. Han har også skrevet en serie memoarer i seks bind, med tittelen Människor som jag känt. Av andre kjente bøker kan nevnes Familien på Haapakoski. Ahrenberg skrev på svensk.

Bibliografi

• Hemma, 1887
• Hihuliter, 1889
• Stockjunckaren, 1892
• Familjen på Haapakoski, 1893
• Vår landsman, 1897
• Människor som jag känt, 1904, 1907, 1908, 1909, 1910, 1914
• Med styrkans rätt, 1899

Billedkunstner og formgiver

Ahrenberg virket også som billedkunstner. Han var gift med Wilma von Engeström, som også var billedkunstner. Hun var utdannet blant annet ved Konstakademin i Stockholm, og verker av henne finnes blant annet i Ateneum i Helsingfors og i Nationalmuseet i Stockholm.^[8]

Landsmannen og vennen Albert Edelfelt nevner i flere brev Jac. Ahrenbergs kunstneriske produksjon.^[9] I ett av brevene, fra Paris i påsken 1875, fremgår det at Ahrenberg var i Paris og beskjeftiget seg med å male akvareller.^[9]

I et annet brev, skrevet i Paris i 1877, gjengir Edelfelt en beskrivelse han selv har mottatt fra en kunstnerfest i Helsinki, der avsenderen ikke er nådig i omtalen av "Jaakko":

«Jaakko Ahrenberg är en figur "qui ne se doute de rien" [som ikke har noensomhelst tvil om sine egne evner] då han framför sina dåliga verser; John Smedberg påstår att hans arkitektoniska kunskaper är ytliga och klena; det är förståeligt då han sätter sin tid i Stockholm på att improvisera på soaréer och måla akvareller.»^[9]

Jacob Ahrenberg var blant kunstnerne som stilte ut på jubileumsutstillingen i Ateneum i Helsingfors i 1896, da man feiret at det var 50 år siden kunstnernes egen forening ble stiftet.

Midt på 1890-tallet var han den første kunstneren som ble ansatt av porselensfabrikken Arabia til å utvikle et eget designuttrykk for fabrikken. Frem til da hadde Arabia kun fremstilt kopier av produkter laget av den svenske Rörstrand.^[10]

Familie

Jac. Ahrenberg var gift med billedkunstneren Widolfa Engeström-Ahrenberg (født Fredrika Widolfa Carolina von Engeström)^[8], og morfar til den toneangivende formgiveren Kaj Franck.^[11]