John Profumo

John Dennis Profumo (født 30. januar 1915, død 10. mars 2006 i London) var krigsminister for det konservative partiet i Storbritannia fra 1960 til 1963, i Harold Macmillans regjering. En skandale knyttet til ham utløste regjeringens avgang.

John Profumo
Født		John Dennis Profumo 30. jan. 1915[1][2][3][4] Kensington
Død		9. mars 2006[5][6] (91 år) London
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Storbritannias krigsminister (1960–1963) Medlem av Det kongelige råd member of the 42nd Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 42. parlament, Stratford-on-Avon, 1959–1963) member of the 41st Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 41. parlament, Stratford-on-Avon, 1955–1959) member of the 40th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 40. parlament, Stratford-on-Avon, 1951–1955) member of the 39th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 39. parlament, Stratford-on-Avon, 1950–1951) member of the 37th Parliament of the United Kingdom (Storbritannias 37. parlament, Kettering, 1940–1945)
Utdannet ved		Brasenose College Harrow School
Ektefelle		Valerie Hobson (1954–1998)[7]
Far		Albert Profumo
Barn		David Profumo[8]
Parti		Det konservative parti
Nasjonalitet		Storbritannia Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927; avslutningsårsak: Royal and Parliamentary Titles Act 1927)
Utmerkelser		Kommandør av Order of the British Empire Bronze Star Medal
John Profumo på Commons

Liv og virke

Bakgrunn, tidlig karriere

John Profumo var sønn av Albert Profumo, 4. Baron Profumo, som var diplomat og sakfører av italiensk bakgrunn, og som døde i 1940.

Profumo ble utdannet ved Harrow School og Brasenose College ved University of Oxford, og ble valgt inn i parlamentet i 1940. Kort etter stemte han mot statsminister Neville Chamberlains regjering under debatten etter det britiske nederlag ved Narvik i Norge. Profumos stemmegivning gjorde det konservative partis innpisker, David Margesson, rasende: «Jeg kan fortelle deg dette, din inni hampen foraktelige lille dritt. Hver morgen når du våkner, resten av livet, kommer du til å tenke med skam på det du gjorde i går.»

Profumo sa senere at Margesson «ikke kunne ha tatt mer feil.»^[9]

Han var da parlamentets yngste medlem.

Etter annen verdenskrig var han en kort stund stabssjef for den britiske armé i Japan. Etter at han kom tilbake til Storbritannia i 1950 hadde han forskjellige politiske verv, til han i 1960 ble krigsminister (Secretary of State for War) under statsminister Harold Macmillan.

Profumo-skandalen

Profumos navn er knyttet til den såkalte Profumo-skandalen, som innebar et stort prestisjetap for regjeringen, og var en medvirkende årsak til valgnederlaget i 1964. Etter at han i 1960 ble utnevnt til krigsminister, innledet han, som gift mann, et kortvarig intimt forhold til en kvinne ved navn Christine Keeler, som uten at Profumo visste det, samtidig hadde et forhold til en attaché ved Sovjetunionens ambassade, Jevgenij Ivanov.^[10] Av den grunn kunne Profumos forhold til Keeler vurderes som en sikkerhetsrisiko.

Den 2. mars 1963 holdt parlamentsmedlemmet George Wigg (Labour Party) en tale i parlamentet der han åpenbarte hva Profumo hadde rotet seg bort i. Innledningsvis løy Profumo overfor parlamentet om sin forbindelse til Keeler, og erklærte at han ville saksøke enhver som fremsatte uriktige opplysninger om ham. Etterhvert innrømmet han bekjentskapet med Keeler, men ikke mer. Selv om det ikke ble bevist at han hadde avslørt eller viderebrakt statshemmeligheter, ble Profumo tvunget til å trekke seg den 5. juni 1963.

Veldedighetsarbeid

Etter avgangen sa John Profumo aldri noe om saken offentlig og jobbet lenge som frivillig i Toynbee Hall på Londons østkant,^[11] der han blant annet vasket toaletter. Han var til slutt Toynbee Halls hovedpengeinnsamler, og ble i 1975 utnevnt til kommandør i den britiske imperieorden.^[12]

Profumo var gift med skuespilleren Valerie Hobson, og paret holdt sammen og delte engasjementet i veldedig arbeid på Londons østkant.

Profumo opptrådte så bare sjeldent i offentlige sammenhenger, og senere ble han rullestolbruker og da skjedde det enda sjeldnere. Den siste gangen han deltok i et offentlig arrangement var under Sir Edward Heaths begravelse den 8. november 2005.

Barn

Hans sønn er journalisten og forfatteren David Profumo (født 1955).

Litteratur

• Alfred Denning: John Profumo & Christine Keeler 1963, Tim Coates 1999, ISBN 0117024023
• Tim Coates: The Scandal of Christine Keeler and John Profumo: Lord Denning's Report, 1963, Tim Coates 2003, ISBN 1843810247
• Christine Keeler: The Truth at Last: My Story, Pan 2002, ISBN 0330481673
• Christine Keeler med Douglas Thompson: Secrets and Lies.^[13] Blake Publishing, 2012, ISBN 978-1843587552