Jonas Collett
norsk embetsmann og statsråd From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Jonas Collett (født 25. mars 1772 på Rønnebæksholm i Næstved på Sjælland, død 3. januar 1851 i Christiania[3]) var en norsk embedsmann og statsråd. Han var sønn av kammerråd Johan Collett (1734–1806) og Else Elisabeth Ramus Jensen (1746–88), bror av Peter Collett (1767–1823) og eidsvollsmannen Johan Collett. Faren eide godset Rønnebæksholm, men solgte det i 1777 og familien flyttet til København.[3] Collett studerte ved Københavns Universitet og ble cand.jur. i 1793.

Remove ads
Karriere
I 1795 ble han utnevnt til fogd i Numedal og Sandsvær og kom til Kongsberg året etter. Han var konstituert amtmann i Buskerud i 1813-14.
Han deltok ved stormannsmøtet på Eidsvoll den 16. februar 1814, og sammen med Niels Aall ledet han forhandlingene med den svenske general Magnus Björnstjerna som resulterte i Mossekonvensjonen. Fra 1814 av hadde han en rekke sentrale roller i den norske forvaltningen og regjeringen, og ble formann for regjeringen (førstestatsråd) i 1822.[4] [5] Collett ledet Finansdepartementet en kort periode i 1818 og deretter fra 1822 til 1836.[6]
Hans politiske makt var imidlertid mindre enn stattholderens, Baltzar von Platens. Men da Baltzar von Platen døde i 1829 ble ingen etterfølger som stattholder utnevnt før Herman Wedel-Jarlsberg i 1836. Collett var i disse årene rikets mektigste mann, bortsett fra noen måneder i 1833 da kronprins Oskar var visekonge i Norge.
Broren Johan Collett etterfulgte Jonas som amtmann i Buskerud, var eidsvollmann og svigerfar til Camilla Collett.
Remove ads
Dekorasjoner
Collett ble tildelt Dannebrogordenen i 1809. I 1815 fikk han Nordstjerneordenen og ble kommandør av denne ordenen i forbindelse med kroningen av Karl III Johan i 1818. I 1825 ble han serafimerridder.[7][8]
Referanser
Eksterne lenker
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads