Jora
elv i Innlandet From Wikipedia, the free encyclopedia
Remove ads
Jora eller Jori eller Jore er en sideelv fra nord til Gudbrandsdalslågen i kommunene Dovre og Lesja (grensen følger til dels elven). Den møter hovedelven like vest for Dombås omkring 2 km nedenfor der E136 og Raumabanen krysser elven. Deler av nedbørfeltet ligger i Sunndal og Oppdal.[1]
Vassdragets utgangspunkt er to navnløse tjern i Sunndal kommune i snaufjellet sørvest for Storskrymten, en fjelltopp som ligger i grenseskillet mellom Dovre kommune, Sunndal kommune og Oppdal kommune. Nedbørfeltet avgrenses i nord av fjelltopper på opp mot 2000 moh., med Snøhettas vesttopp som høyeste punkt på 2253 km2. Nedbørfeltet har mange innsjøer (størst er Sjongsvatnet på 1,7 km2) og 85 % ligger over skoggrensen. Vannføringen er størst i mai, juni og juli. Største registrerte vannføring var 168 m3/s (i 1972).[1] Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter. De østlige delene av nedbørfeltet er nedbørsfattig.[2]
Det er registrert førhistoriske kulturminner langs vassdrag blant annet boplasser fra steinalderen og flere hundre fangstanlegg (blant annet dyregraver).[2] Jora blir regnet som den omtrentlige vestgrensen for Dovrefjell.[3]
Remove ads
Samferdsel
Anlegg av Raumabanen begynte ved Jora 24. januar 1912.[4] Veibroen over Jora ble sprengt 30. april av britiske styrker som evakuerte fra Dombås mot Åndalsnes.[5] Veibroen på E136 ble utvidet i 2023 og den gamle broen ble omgjort til gang- og sykkelbro.[6][7]
Geografi
Elvestrengen omfatter Veslholbekken som møter Storholbekken og Nedre Lågvassbekken inn i et navnløst tjern 1270 moh der Jora starter. Elven munner ut i Gudbrandsdalslågen ca 2,5 – 3,3 km vest for Dombås sentrum hvor den deler seg i et 1,4 km langt og 800 meter bredt delta.[8] Elven er grenseelv mellom Lesja og Dovre fra Lågen opp til samløpet med Grøna (6,7 km) som kommer fra Snøhettamassivet og drenerer et areal på 123 km². Derfra og ca 2,5 km er Grøna grenseelv. Vassdraget er 46,8 km langt hvorav Jora utgjør den lengste delen på 43,7 km mens Veslholbekken er 3,1 km. Nebørsfeltet er 496,7 km² og drenerer hovedsakelig tre områder: hoveddalføret opp til Sjongsvatnet, Grøndalen og Skamsdalen. Middelvannføringen er 10,1 m³/s.[9]
Fra sine kilder i traktene rundt Storskrymten (1985 moh.) renner Jora i sørvestlig retning ned i den skogkledte Skamsdalen. Fra Skamsdalssætrin og ned til samløpet med Grøna renner Jora gjennom Jora landskapsvernområde. Ved samløp med elva fra Sjongsvatnet, feltets største innsjø (1,7 km²), dreier elva sørøstover til samløp med Grøna. Feltet har relativt mange mindre tjern, med et totalt areal på ca. 3 % av samlet nedbørfelt. Foruten Sjongsvatnet ligger Langvatnet, Lågvatnet, Leirsjøen og Mjogsjøen i den vestlige grenen av vassdraget, mens Svånåvatnet og Storvatnet er de største tjernene i Grøna. Storvatnet er et av flere små og store tjern på grensen til Hjerkinn skytefelt som går under navnet Grisungvatni. Jora er viktig for opprettholdelse av vannføring i Lågen.[10] Jora har tilførsel fra en rekke små bekker rett øst for Aursjøen og nedbørfeltet har mange små tjern som drenerer til Jora.[2]
Remove ads
Geologi og økologi
Joravassdraget ligger på overgangen mellom tre ulike bergartskomplekser: Prekambriske gneiser i vest, eokambrisk sparagmitt (se arkose) i de høyereliggende delene, sedimentære og vulkanske bergarter i sør og øst. Overflaten er stort sett dekket av løsmasseavsetninger. Flere bresjønivåer har satt spor i avsetningene. Israndavsetninger danner viktige materialkilder for nåtidens elvetransport. Der hvor hovedelven skjærer gjennom løsavsetningene, er det gravet vekk betydelige materialmengder. Løsmassene og den aktive breerosjonen i de øvre deler av vassdraget gir stor materialetransport for deltautvikling. Det foregår stadig masseavleiringer i deltaet og endringer i elveløpene.[8]
Elven løper gjennom flere økologiske soner: høyalpin, subalpin og lavalpin. Fallet til Gudbrandsdalslågen er på omkring 800 meter.[2]
Vern
Utbygging av Jora til produksjon av elektrisk strøm ble foreslått i 1920, og lagt bort av hensyn til fiskevann, beiter og setring.[11] I forbindelse med Verneplan I (1973) ble Jora satt på vent til senere. I 1980 (verneplan II) fikk Jora et midlertid vern på fem år. I Samlet plan fra 1982 ble muligheten for overføring av Jora til Aursjømagasinet vurdert. I Verneplan III (1986) var ikke Jora nevnt og i 1991 gikk kommunestyrene i Lesja og i Dovre inn for at Jora burde med vernes. I 1993 ble vern av Jora nedstemt i Stortinget med 73 mot 75 stemmer.[12] Jora ble i 2005 vernet mot kraftutbygging gjennom Supplering av Verneplan for vassdrag, med begrunnelsen: Vassdraget er viktig del av et attraktivt og variert landskap. Stort naturmangfold knyttet til biologi og geologi. Store kulturminneverdier. Vassdragsvernet binder sammen vern etter Naturvernloven og bidrar med det å ivareta helheten i vassdraget. Friluftsliv er viktig bruk.[13]
Remove ads
Referanser
Wikiwand - on
Seamless Wikipedia browsing. On steroids.
Remove ads