Joseph Beuys

Joseph Heinrich Beuys (1921–1986) var en tysk konseptuell kunstner. Han ble kjent for sin performance-kunst, og utvidede kunstbegrep.^[16] Beuys jobbet med skulptur, happenings, fluxus, videokunst og installasjoner. Han var blant de toneangivende tyske kunstnere i 1970- og 1980-årene.

Joseph Beuys
Født		12. mai 1921[1][2][3][4] Krefeld[5][6][7][8]
Død		23. jan. 1986[9][2][10][11] (64 år) Düsseldorf[12][13][7]
Beskjeftigelse		Billedhugger, koreograf, kunstmaler, universitetslærer, illustratør, fotograf, conceptual artist, performancekunstner, grafiker, tegner
Utdannet ved		Freiherr-vom-Stein-Gymnasium Kunstakademie Düsseldorf
Parti		Die Grünen Aktionsgemeinschaft Unabhängiger Deutscher
Nasjonalitet		Tyskland[14][15]
Gravlagt		Nordsjøen
Utmerkelser		Goslarer Kaiserring (1979) Wilhelm-Lehmbruck-Preis (1986) Lichtwark Prize
Aktive år		1960–1985
Felt		performancekunst
Elev av		Ewald Mataré
Periode		Fluxus
Kjente verk		How to Explain Pictures to a Dead Hare
Signatur
Joseph Beuys på Commons

Biografi

Bakgrunn og karriere

I 1947 begynte han å studere ved Kunstakademiet i Düsseldorf. Gjennom mesteparten av 1950-årene konsentrerte han seg mest om tegning. I 1961 ble Beuys professor i skulptur ved kunstakademiet, men fikk sparken i 1972 etter at han insisterte på at hans forelesninger skulle være åpne for alle som ville ta del. Studentene hans protesterte på oppsigelsen, og han fikk beholde atelieret sitt der.

Fluxus-bevegelsen

I 1962 kom Beuys i kontakt med Fluxus-bevegelsen, noe som påvirket ham i retning av en mer performance-orientert kunst. En av hans mest berømte perfomancer er I Like America and America Likes Me (1974), også kjent som Coyote. Beuys lot seg pakke inn i filt og ble transportert på båre til flyplassen i Düsseldorf. Deretter ble han ført ombord i et fly og fraktet til René Block Gallery i New York, hvor han bodde sammen med en coyote i fem dager. Her presenterte han seg som sjaman som kommuniserte med dyr som indianerne hadde gitt en slags gudestatus.^{[trenger referanse]}

Kunstnerisk uttrykk

Den tilbakevendende bruken av filt og fett som materialer i Beuys' arbeider kan forstås på bakgrunn av påståtte opplevelser under andre verdenskrig. Han var pilot i det tyske Luftwaffe, og i 1944 ble han skutt ned over Krimhalvøya. Han ble lettere skadd, og fikk behandling ved et feltsykehus. Senere omskapte Beuys denne historien, og han fortalte forskjellige versjoner hvor han ble reddet av nomadiske tatarer som holdt ham varm ved å dekke ham i fett og pakke ham inn i filt. Selv om historiene ikke er helt riktige og sannsynligvis stammer fra hans hallusinasjoner i sykesengen, så skulle de vise seg å være svært viktige for hans kunstneriske virke. I krigens siste dager ble han tatt som krigsfange av britiske tropper. Etter en kort periode ble han repatriert og returnerte til sine foreldre.^{[trenger referanse]}

Etter sine opplevelser under andre verdenskrig ble han pasifist.