Joseph-Louis Lagrange

Joseph-Louis Lagrange (italiensk Giuseppe Lodovico Lagrangia) (1736–1813) blir regnet som en av de største av matematikerne på 1700-tallet. Han ble født i den italienske byen Torino og arbeidet både i Italia og Tyskland, men mest i Frankrike. Han døde i Paris.

Joseph-Louis Lagrange
Født		Giuseppe Ludovico Lagrangia 25. jan. 1736[1][2][3][4] Torino (Kongedømmet Sardinia)[5][6][7][8]
Død		10. apr. 1813[1][2][7][9] (77 år) Paris (Frankrike)[10][7][11]
Beskjeftigelse		Matematiker, astronom, fysiker, politiker, skribent, universitetslærer
Embete		Medlem av Sénat conservateur (1799–1813) president of the French Academy of Sciences (1795–1796)
Utdannet ved		Universitetet i Torino (–1754)[12][13]
Doktorgrads- veileder		Giovanni Battista Beccaria
Ektefelle		Vittoria Conti (1767–1783)[12] Adélaïde Le Monnier (1792–1813)[14]
Nasjonalitet		Frankrike (1802–; årsak: naturalisering) Kongedømmet Sardinia
Gravlagt		Panthéon[15]
Medlem av		10 oppføringer Royal Society (1791–)[16] Kungliga Vetenskapsakademien Det franske vitenskapsakademiet (1787–)[17] Vitenskapsakademiet i St. Petersburg Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Bayerische Akademie der Wissenschaften Royal Society of Edinburgh (1791–)[16] Det prøyssiske vitenskapsakademiet (1756–)[16] Accademia delle Scienze di Torino (1757–)[7] Göttingens vitenskapsakademi
Utmerkelser		Storoffiser av Æreslegionen (1808)[12] Fellow of the Royal Society (1791)[12] Grand-croix de l'ordre de la Réunion (1813)[12] Liste over de 72 navnene på Eiffeltårnet[18]
Signatur
Joseph-Louis Lagrange på Commons

Han var direktør ved institutt for matematikk ved Berlin vitenskapsakademi (1766–1787). Han utgav flere avhandlinger om himmelmekanikk, og hovedverket hans er Mêcanique analytique (1788). Her finner man de såkalte lagrangeske bevegelsesligninger for mekaniske systemer. Han flyttet til Paris i 1793 og ble formann for komiteen som utarbeidet det metriske målesystemet.

Lagrange arbeidet også mye med tallteori og algebra. Han gav flere viktige bidrag til teorien for differensialligninger, og likningsteorien hans lå til grunn for Niels Henrik Abels undersøkelse av femtegradslikningen. Lagrange prøvde å utvikle integralregningen, men kom ikke frem til noen tilfredsstillende resultater på denne oppgaven.

Se også

• Lagrange-punkt, et stabilt punkt i forbindelse med to himmellegemers omløp om hverandre
• Lagrange-multiplikator