Kalsitt

Kalsitt eller kalkspat er et mineral bestående av kalsiumkarbonat, CaCO₃. Er et av de vanligste mineralene i jordskorpen.^[1] Under den kjemiske formelen inngår også aragonitt og vateritt. Kalsitt kan være bergartsdannende og kalles da kalkstein eller marmor. Kalsitt forekommer i organismer med kalkskall som for eksempel muslinger, koraller, foraminiferer og trilobitter.

Kalsitt
Kalsittkrystaller på trådsølv fra Kongsberg
Generelt
Gruppe	Karbonater
Kjemisk Sammensetning:	CaCO3
Fysiske Egenskaper
Farge	Klar eller hvit, gul, rød, oransje, blå, grønn, brun, grå etc.
Krystallsystem	Trigonal heksagonal scalenohedral
Kløv	Perfekt i tre retninger.
Brudd
Mohs skala Hardhet	3
Strekfarge	hvit
Tetthet	2,71 g/cm³
Annet	Fluorescerende, noen typer Kalsitt lyser rødt, blått, gult eller andre farger under ultrafiolett lys.

Kalsitt er et vanlig mineral som kan være helt klar, fargeløs eller farget av urenheter. Man kan finne kalsitt i mange forskjellige farger, som blå (sjelden), grønn, oransje, rød (sjelden), gul og svart. Skalenoedriske, romboedriske og prismatiske former opptrer i kombinasjoner. Den har en seksiders avsluttende pyramideform. Krystaller forekommer med brede, flate ender, eller med lange tynne spisser. Kalsitt er ofte kornet eller massivt. Det er en bestanddel i kalkstein marmorer og andre sedimentære og metamorfe forekomster. Og den finnes i hydroterminale ganger og magmatiske bergarter.

Dobbeltbrytning

Eksempel på dobbeltbrytning sett gjennom en kalsittkrystall.

Dobbeltbrytning kan lett observeres i vannklare spaltestykker av kalsittkrystaller, som kalles dobbeltspat eller islandsspat. Lys som passerer gjennom disse vil bli spaltet i to stråler. Dette innebærer at man kan se et dobbeltbilde av en gjenstand, når man ser den gjennom spaltestykket. Kalsitt viser denne dobbeltbrytningen spesielt godt. Dobbelbrytningen ble oppdaget i 1669 av den danske fysikeren Rasmus Bartholin i kalsitt fra Island.^[2][3]

Funn i Norge

I Norge er kalsitt funnet enten som massiv eller krystaller på en rekke lokaliteter:

• Arendal i Aust-Agder
• Beiarn i Nordland
• Bergen i Hordaland
• Bindalen i Nordland
• Biri i Oppland
• Drammen i Buskerud
• Eiker i Buskerud
• Evje i Aust-Agder
• Froland i Aust-Agder
• Gildeskål i Nordland
• Grua i Oppland
• Hamar i Hedmark
• Jæren i Rogaland
• Kjørholt i Telemark
• Kongsberg i Buskerud
• Konnerudkollen i Buskerud
• Levanger i Trøndelag
• Lier i Buskerud
• Lom i Oppland
• Selbu i Trøndelag
• Sandnessjøen i Nordland
• Stord i Hordaland
• Stryn i Sogn og Fjordane
• Sulitjelma i Nordland
• Sunndalen i Møre og Romsdal
• Søndeled i Aust-Agder
• Tafjord i Møre og Romsdal
• Valldal i Møre og Romsdal
• Valsøyfjord i Møre og Romsdal
• Velfjord i Nordland
• Verdal i Trøndelag
• Vinje i Telemark
• Åheim i Møre og Romsdal
• Åmot i Hedmark

Bruk

• Kalkstein med høyt innhold av kalsitt brukes til å fremstille kalk og sement.
• Vannklare spaltestykker med dobbeltbrytende effekt kan brukes i optiske instrumenter.^[4]

Bilder

Orange Kalsitt.