Kalpasutra

Kalpasutra (sanskrit: कल्पसूत्र) er en av de hellige tekstene innenfor jainismen, en gammel indisk religion. Tittelen kan oversettes med «boken om en tidsalder (kalpa)».

Mahaviras fødsel, illustrasjon fra 1300-tallet.

Håndskrift med illustrasjon av Mahavira Nirvana. Bemerk den halvmåneformede Siddhashila, som er siddhaenes hvilested etter nirvana.

Den inneholder biografier over janismens 24 hellige menn, vadestedsmakerne (Tirthamkara), med vekt på de to siste: Parshva (877-777 f.Kr.) og Mahavira (599-527 f.Kr.), og på Mahaviras nirvana.^[1]

Teksten regnes for å være skrevet av jainmunken Acharya Bhadrabahu (ca 433-357 f.Kr.).^[2] Selv om boken inneholder 24 biografier, er de fleste identiske i form og innhold og bygget etter mønster av Mahaviras biografi.^[3] De 22 eldste vadestedsmakerne regnes da også som mer legendariske enn historiske.^[4]

Teksten inneholder ikke så mange egentlige biografiske opplysninger om Mahavira, mest oppmerksomhet vies til de 14 drømmene som hans mor hadde før han ble født.^[3]

I bruk

Svetambararetningen i jainismen regner med seks grupper av hellige tekster; Kalpasutra tilhører gruppen av Chedasutraer.

Under den årlige, åtte dager lange, paryusanafesten resiteres hele kalpasutra, og munkene foreleser over dens betydning.^[3]